

En av de store utfordringene med solenergi som energikilde er at den lokale produksjonen stiller nye krav til kraftsystemet. Krav som ikke fantes da systemet ble bygget. Historisk har kraftsystemet vært utformet slik at strøm ble produsert på noen få steder, ved storskala kjernekraftverk og vannkraftverk, for deretter å bli transportert via transmisjonsnettet mange hundre mil til stedet der den skulle forbrukes: i byene og av industrien. Slik var det før, men etter hvert som flere eiendommer skaffer seg solcelleanlegg, stilles det nye krav til strømnettet. Når alle solcelleanleggene leverer strøm inn på nettet samtidig, kan det oppstå noen utfordringer knyttet til strømkvaliteten i strømnettet. Dette gjelder først og fremst at spenningen lokalt øker når alle produserer og ønsker å eksportere strøm. Dette er ofte svært lokale problemer som oppstår ved den lokale distribusjonstransformatoren. På samme måte øker belastningen lokalt i strømnettet når elektrifiseringen øker, for eksempel ved at folk skaffer seg elbiler. Når det i tillegg trengs mye strøm til varmepumper og husholdninger, blir strømnettet belastet.

Strømsystemet står overfor større utfordringer, og jo mer solenergi og strømforbruk man tilfører systemet, desto nærmere kommer systemet bristepunktet. En av de grunnleggende utfordringene er nettopp at produksjonskurven for et solcelleanlegg både er væravhengig, påvirkes av takets orientering og helning, og av været (det vil si om det er sol eller ikke). Dette gjør at profilen og den høyeste effekten som oppnås på en solrik sommerdag, kan være like høy som hovedsikringens maksimalt tillatte verdi.

Forbruksprofilen i en enebolig er sterkt knyttet til husets oppvarmingssystem (f.eks. varmepumpe) eller til når man starter elbilladingen. Det man tydelig kan se, er at overlappen mellom de to grafene er liten. Det vil si at vi per definisjon aldri vil ha hundre prosent samsvar mellom produksjon og forbruk.

Da elsystemet en gang i tiden ble dimensjonert, ble det gjort ut fra topplasten en kald vinternatt. Da er belastningen i husene svært høy, og mange av eneboligene bruker strøm samtidig. Elsystemet er imidlertid ikke dimensjonert for at alle forbrukerne skal bruke strøm nøyaktig samtidig. I stedet har man tatt høyde for en viss statistisk fordeling. Ikke alle lager mat nøyaktig samtidig, og ikke alle varmepumpene går på full effekt samtidig. Dette får to konsekvenser for elsystemet:
I tillegg må strømnettet suppleres med andre og nye vernsystemer, som NUS-vern når effektflyten snur i transformatorstasjonen. En god videre lesning om utfordringene i nettstasjonene er Energiforsks rapport Framtidens Nätstationer (LÄNK).

Når disse fysiske utfordringene er et faktum for netteieren, tvinges de til å iverksette tiltak i tråd med EU-reglene som gjelder. Kort fortalt innebærer de at hver produsent skal dekke nettkostnadene de forårsaker. Dette er tema for en egen debatt, men du som nysgjerrig leser kan lese videre hos Svensk Solenergi (LENKE). Jeg synes selvfølgelig personlig at det er direkte latterlig å måtte betale like mye for solcelleanlegget som for nettforsterkningen, men mer om det i et annet forum

Det er selvfølgelig en svært vanskelig oppgave å spå strømbehovet i 2045, og det finnes flere ulike studier som er sammenstilt i rapporten fra Elforsk. Flere av disse enorme industriprosjektene har et gigantisk energiforbruk, ettersom det handler om å legge om til for eksempel fossilfritt stål, fossilfri sement, elektrifisering av transport, produksjon av elektrodrivstoff osv. Det er selvsagt stor usikkerhet om prosjektene blir realisert, og når de eventuelt blir det. Vi befinner oss akkurat i begynnelsen av den store (forventede) økningen i forbruket (et forbruk som har vært relativt konstant siden 1990).

Hvis man ser på industriprosjektene og de store størrelsesordnene det snakkes om i forbindelse med den forbruksøkningen som skal til for disse industriprosjektene, kan Sverige i løpet av bare noen få år gå fra å være EUs nest største eksportør av strøm på årsbasis til å bli nettoimportør. Dette ville skape en helt ny dynamikk i strømmarkedet og stille store krav ikke bare til produksjon, men også til overføring og distribusjon.

Et solcelleanlegg bør derfor dimensjoneres med større effekt fra solcellepanelene enn fra vekselretteren. Siden solcellepanelene sjelden når vekselretterens maksimale omformingskapasitet, er det nesten alltid ubrukt kapasitet til flere solcellepaneler på samme vekselretter. Generelt bør et solcelleanlegg ha et DC/AC-forhold, dvs. forholdet mellom effekten fra solcellepanelene (DC) og vekselretterens effekt (AC), på ca. 120–150 %. Siden det er vekselretteren som bestemmer hvor mye effekt som kan leveres inn på nettet, er det bare den som er dimensjonerende for netteieren. Hvis et anlegg for eksempel feilaktig forhåndsmeldes som 13 kW når det i virkeligheten bare har en vekselretter på 10 kW, vil hele elsystemet dimensjoneres etter feil verdier. Utbyggingen blir betydelig dyrere, og det vil ta lengre tid å koble mer solenergi til elsystemet.
Les mer om hvordan dette skal implementeres av solcelleprosjekterende hos Svensk Solenergi – Var rädd om effekten (LENKE).

Elsystemet er en felles ressurs og det økonomene kaller et naturlig monopol. Det vil si at det ikke finnes økonomiske insentiver for å ha flere parallelle strømnett. Det mest lønnsomme er å ha ett system, selv om det innebærer en risiko for markedsmisbruk (som i Sverige reguleres av Energimarknadsinspektionen). Siden det er et kollektiv av strømkunder som deler på kostnadene for elsystemet (via nettleien), er det i alles interesse å holde kostnadene nede.
Et solcelleanlegg som er utstyrt med en smartmåler (LENKE), kan dynamisk tilpasse strømmen som leveres inn på nettet, avhengig av hvor mye som produseres og forbrukes på eiendommen. Dette gjør at et anlegg svært enkelt kan tilpasses en styrbar maksimal ytelse. Når dette implementeres riktig, kan netteieren i stedet for å ha fem eneboligeiere tilkoblet med maksimalt tillatt eksport på 10 kW hver, tillate at ti kunder har en maksimal eksport på 5 kW hver. Dette ville gjøre at flere eneboligeiere kunne skaffe seg solceller, og man ville heller ikke trenge å oppgradere elsystemet eller transformatorstasjonen.
I bildet nedenfor er det installert 10 kWp solcellepaneler til en vekselretter på 9 kW. I driftsforholdet nedenfor strupes 2 kW for ikke å overskride den maksimalt tillatte eksporten på 5 kW. Merk at grensen på 5 kW er fullt styrbar og kan settes til hva som helst (også 0 kW).

Det man kan se hvis man struper anlegget fra 0 % til 100 % og regner på hvor mange kWh man faktisk mister i løpet av året, er at det i tilfellet ovenfor, med 5 kW maksimal effekt levert inn på nettet, kun ville innebære at 2,2 % av solenergien blir strupet bort i løpet av året. Dette tallet vil sannsynligvis kunne reduseres til 0 % med smart styring av strømforbruket (f.eks. elbil) og ved å anskaffe et batteri. Økonomisk sett er regnestykket svært godt både for netteieren og eneboligeieren.
Et batteri øker egenforbruket og reduserer eksporten. Generelt brukes ca. 30–40 % av all solstrømmen som produseres, til eget forbruk hvis man ikke har installert et batteri. Det vil si strøm du bruker selv fra ditt eget solcelleanlegg (strøm du ikke trenger å kjøpe). Denne andelen kan øke, og øker selvfølgelig avhengig av hvor stort batteri du installerer. Tallene i eksemplet nedenfor avhenger selvsagt av hvilken retning og takvinkel solpanelene har, og hvordan forbruksmønsteret for strøm i eiendommen ser ut, men trenden er helt tydelig. Et større energilager øker graden av egenbruk i eiendommen, og mindre strøm selges til strømnettet. Den strømmen gir både dårlig betalt og belaster strømnettet (ettersom alle leverer strøm inn på nettet i de samme timene).
Løsningen med å la et energilager absorbere solstrømmen midt på dagen og deretter bruke den om kvelden og natten, gjør at man både trenger å importere (kjøpe) mindre strøm og selge (eksportere) en mindre andel strøm. Faktisk ville man for et solcelleanlegg i eneboligstørrelse, dersom man kom opp i ca. 75–80 % egenforbruk, i prinsippet kunne slå av eksporten av strøm fra anlegget helt. De tapte inntektene ville utgjøre ca. 1000–2000 kr årlig.
| Batteristørrelse | 5kWh | 10kWh | 15kWh | 20kWh | 25kWh | 30kWh | 40kWh |
| Forbruk | 15MWh | 15MWh | 15MWh | 15MWh | 15MWh | 15MWh | 15MWh |
| Eksport kWh | 4880 | 3862 | 3013 | 2262 | 1850 | 1638 | 1482 |
| Egenforbruk (PV + Batt) kWh | 4317 | 5242 | 6092 | 6889 | 7049 | 7238 | 7557 |
| Selvforsyningsgrad % | 28,7 | 34,9 | 40,1 | 45,9 | 46,9 | 48,2 | 50,3 |
| Egenforbruk % | 46,8 | 57,4 | 66,6 | 75,2 | 79,2 | 81,5 | 83,6 |
I distribusjonsnettet er det transformatorstasjonen som er den begrensende faktoren. I Sverige finnes det ca. 175 000 transformatorstasjoner. De blir begrensende både ved høy belastning (f.eks. hvis alle lader elbilene sine samtidig) og ved høy produksjon (når alle solcelleanleggene leverer strøm inn på nettet med maksimal effekt). Det finnes ulike måter å beskytte transformatorstasjoner på, og dette bygger på digitalisering og innhenting av måleverdier for hvor belastet strømsystemet er. For å ta beslutninger lokalt (alle som er tilkoblet samme transformatorstasjon), må man koordinere eksport og import.

Elsystemet må dimensjoneres for å håndtere effektbehovet når det er på sitt høyeste. Det betyr at hele elsystemet er dimensjonert for de hundre timene hvert år når elsystemet er under størst belastning. Over tid har studier vist at elsystemet i gjennomsnitt bare utnyttes med ca. 10 % av makskapasiteten. Det er dyrt og tar lang tid å bygge ut nettkapasiteten. Energiforsk (LÄNK) har anslått at vi må investere ca. 1000 milliarder kroner i strømnettet fram til 2050. Astronomiske summer som går til å øke makskapasiteten. Hvis vi i stedet klarer å redusere belastningen ved disse anledningene ved å bruke smart teknologi, som smart styring og batterier, er mye vunnet. Både i kroner og øre og når det gjelder ressurser.

Løsningen med å beskytte distribusjonsnettets transformator innebærer at det, i stedet for at alle forbrukere (prosumere) optimaliserer produksjonen og forbruket sitt i et mikroperspektiv ut fra sin egen hovedsikring (målersikring), må finnes lokale grensesnitt for EMS (energistyringssystem) og DSM (etterspørselsstyring). Dermed gjøres optimaliseringen på to nivåer: for egen eiendom og for det lokale strømsystemet.

For at dette skal kunne implementeres, vil det være behov for åpne standarder basert på åpen kildekode som prosumenten kan koble maskin- og programvaren sin til. Eksempler på organisasjoner som driver slik utvikling, er LF Foundation (LENKE). For den nysgjerrige leseren vil jeg anbefale en episode av Energistrategipodden om LF Foundation (en av episodene – LENKE)
Lokal fleksibilitet (hva er fleksibilitet – lenke) i form av etterspørselsfleksibilitet innebærer at for eksempel varmepumper eller elbilladere kan bidra til balanse ved å starte eller stoppe for å balansere strømnettet.
I en debattartikkel fra Svensk Solenergi (LENKE) listes følgende fire punkter som mulige veier videre for å legge press på nettselskapene:
Tving nettselskaper til å redegjøre for fleksibilitetsløsninger – hver gang de mottar en forespørsel om tilkobling, ikke bare ved kapasitetsmangel.
Innfør kapasitetskart – gi åpenhet om hvor det finnes ledig kapasitet i strømnettet.
Juster inntektsrammene – gjør fleksibilitetsløsninger mer lønnsomme for nettselskapene.
Øk ressursene til Energimarknadsinspektionen – sørg for at fleksibilitet alltid vurderes før kostbar nettutbygging.

Med et smarthussystem eller EMS (energy managment system) kan vekselretter, batteri, varmepumpe, elbillader osv. koordineres ut fra strømpriser, værvarsler, data om solinnstråling osv. Det som skiller et smarthussystem fra en aggregator, er at et smarthussystem kun fokuserer på intern optimalisering av energi (bak måleren). Det vil si å bruke så lite innkjøpt energi som mulig og samtidig minimere kostnadene for brukeren.
Smarthussystemer kan bidra til å spare kapasitet i kraftsystemet gjennom følgende metoder:
Optimalisert energiforbruk: Smarthussystemer kan automatisere og optimalisere energiforbruket ved å styre enheter som varmepumper og elbilladere til tidspunkter når strømprisene er lavere og nettet er mindre belastet. Systemet kan også slå på belastninger når det er et overskudd av for eksempel solenergi.
Effekttoppreduksjon: Ved å spre energibruken utover døgnet kan smarthussystemer redusere effekttopper, noe som reduserer belastningen på strømnettet og behovet for å forsterke nettkapasiteten

Vilkårsbetingede abonnementer fra netteiere kan gjøre det mulig å installere mer solenergi ved å tilby fleksibilitet i hvordan og når strøm brukes og leveres inn på nettet. Disse avtalene lar kundene bruke overføringskapasiteten som er ledig mesteparten av tiden, men begrenser bruken i de timene strømnettet er mest belastet. Dette kan innebære at flere solcelleanlegg kan kobles til strømnettet uten å måtte vente på økt nettkapasitet
Energifellesskap kan implementeres på måter som gjør det enklere for netteiere å legge til rette for mer installert solenergi ved å fremme samarbeid og deling av ressurser mellom ulike aktører i et lokalt område.

Her er noen måter dette kan gjøres på:
Deling av ressurser: Energ fellesskap gjør det mulig for medlemmene å dele på produksjon og forbruk av strøm, noe som kan redusere behovet for å levere strøm inn på det overordnede strømnettet. Dette kan i sin tur redusere belastningen på strømnettet i perioder med høy belastning
Lastbalansering: Ved å koordinere strømforbruket mellom ulike eiendommer i et energifellesskap kan man optimalisere bruken av strømnettets kapasitet og dermed muliggjøre flere solcelleinstallasjoner
Fleksibilitet og styring: Energ fellesskap kan utnytte batterilagring og smart styring for å lagre overskuddsstrøm og bruke den ved behov, noe som kan jevne ut effekttopper og dermed gjøre det enklere å koble til flere solcelleanlegg. Ved å implementere disse strategiene kan strømnettselskaper håndtere kapasiteten i nettene sine bedre og muliggjøre en større mengde installert solenergi.

Selv om solenergi av natur er en variabel energikilde, finnes det muligheter for å kontrollere den. Solenergi er i dag en av de billigste måtene å produsere elektrisitet på. Med store mengder fornybar strøm, som (spesifikt solenergi), må vi også endre måten vi forbruker energi på. Fremtidens nøkkelord er fleksibilitet. Med fleksible strømbrukere kan vi spare både klimaet og lommeboken. Med mer smart teknologi, IT, værprognoser og optimaliseringsalgoritmer vil vi kunne integrere mer solenergi i strømnettet.
Med en moderne og digital tilnærming til spørsmålet om strømnettet vil man i enda større grad kunne utnytte den felles ressursen som strømnettet faktisk er. På den måten kan strømnettet utnyttes bedre. Man vil kunne redusere investeringsbehovet med mange milliarder og gjøre systemet mer kostnadseffektivt å forvalte. Fleksibiliteten i teknologi som allerede er tilgjengelig i dag, som energilagring, vehicle-to-grid-teknologi og fleksibelt strømforbruk, vil åpne opp for muligheter som ellers ikke er tilgjengelige. Et fremtidig kraftsystem som er mer digitalisert og har en høy andel distribuerte ressurser, er dessuten mer robust og motstandsdyktig mot forstyrrelser, sabotasje og uventede hendelser.
For å oppsummere punktene for hvordan man får mer solenergi inn i kraftsystemet:
Tim Ljunggren er en av grunnleggerne av Senergia, utdannet sivilingeniør innen elkraftteknikk fra KTH og har en bachelorgrad i økonomi fra SU. Tim er en aktiv foredragsholder og kursholder i bransjen og har skrevet to håndbøker. I perioden 2022–2024 var han med i Svensk Solenergis tekniske komité, og i 2024 ble han valgt inn i styret i bransjeforeningen Svensk Solenergi.
Vi vet at det ikke alltid er enkelt å vite hvilket produkt eller hvilken løsning som passer best. Enten du har spørsmål om sortimentet vårt, trenger veiledning eller ønsker hjelp til å finne en løsning som passer akkurat dine behov, er vi her for deg. Med kunnskapen og erfaringen vår hjelper vi deg med å ta det rette valget.


