

Hei Ebba, kanskje husker du meg ikke? Men vi møttes for et par år siden, og vi fikk anledning til å diskutere energipolitikk generelt og solenergipolitikk spesielt. Jeg skal ærlig innrømme at det slett ikke var som på TV, og du bød på skarpe analyser, god retorikk og viste stor forståelse for energisystemet som helhet. Men partipolitikken og Tidö-partienes innflytelse og debatten som følger, handler mer om individuelle kraftformer enn om systemperspektivet.
I dette åpne brevet vil jeg gi mitt syn på hva som må til, særlig innenfor de grønne satsingene, for at Sverige AS framover kan beholde arbeidsplasser og konkurransekraft, men også legge grunnlaget for 2000-tallets elektrifisering og grønne industrialisering. Vi må virkelig tenke over hva vi skal holde på med i Sverige framover. Hva skal vi jobbe med? Hvilke varer og tjenester er vi globalt konkurransedyktige på? Verden rundt oss, med USA i den ene enden og Kina i den andre, blir stadig mer egosentrisk og prøver å optimalisere det som er best for dem selv. Ikke for alle innbyggerne på planeten Tellus. Jeg tror på åpen handel, fri konkurranse og solidaritet (både med mennesker og miljø). Som land må vi i Sverige drive på den grønne omstillingen. Det handler ikke engang om miljøet. Det handler om framtidens arbeidsplasser, Sveriges konkurransekraft og jobbene våre.
Når vi oppsummerer energiåret 2024, er det et år der svensk industri og internasjonale investorer har gitt etter for regjeringens ambisjon om å begunstige fossilt brensel og uran. Det har ført til at investeringer har stanset, og at en mengde prosjekter som skulle drive fram den grønne omstillingen, nå er blitt bråstanset. For boligeiere har dette først og fremst vært merkbart gjennom at omsetningskravet er avskaffet, med lavere priser på fossilt brensel som følge, og at støtten til elbiler er avskaffet. Som Tomas Kåberger skriver (LENKE), har regjeringen klart kunststykket å øke skatten på svenskprodusert, CO₂-fri strøm fra 36 øre/kWh til 42,8 øre/kWh og i samme periode redusert dieselskatten fra 44 øre/kWh til 41,9 øre/kWh. Kan det være den svenske regjeringens hensikt at svensk fornybar energi skal beskattes hardere enn russisk diesel?
De mange vindkraftprosjektene som ble avbrutt i 2024, vil få ringvirkninger og påvirke Sverige som industrinasjon i mange år framover. Energien de skulle levere, setter nå drivstoffabrikker, fossilfritt stål og batterifabrikker i fare. Dette er satsinger som krever store mengder billig og fornybar energi.
Selv om jeg har jobbet i solenergibransjen hele mitt yrkesaktive liv, er jeg ingen solenergifundamentalist. Solenergi har en rolle å spille i energisystemet, men er langt fra alt. Selvsagt trenger vi et energisystem som leverer strøm døgnet rundt, effekt når industrien trenger det, og til konkurransedyktige priser. Den enorme utbyggingen av fornybar energi generelt og solenergi spesielt skjer ikke av miljøhensyn, men drives i dag av at solenergi er den billigste energiformen (og vokser eksponentielt). Vi må endre måten vi ser på energisystemet på, helt og holdent. Det gamle rådet om å kjøre vaskemaskinen om natten vil med stor sannsynlighet ikke være relevant når vi i framtiden vil ha et overskudd av billig strøm fra solen på dagtid. Et av de mest øyeåpnende innslagene jeg har sett om dette, kan du se i denne videoen (LENKE) fra RethinkX, der de beskriver trendene innen sol, vind og batterier. Det er enestående å se hvordan vi må endre fundamentalt både måten vi produserer strøm på, og hvordan den forbrukes, for å lykkes med overgangen til fornybar energi.
Solenergi i Sverige kan stå for 15 % av strømbehovet. Det ville tilsvare ca. 30 TWh i 2023 og 45 TWh i 2045. I dag er tallet 4 TWh, og har i praksis vokst fra 0 til 4 på omtrent fire år. Det finnes rapporter (LENKE) som viser at potensialet for solenergi på fasader og takflater utgjør 50 TWh solstrøm. Potensialet på bakken er enda større. Hvis vi brukte 0,1 % av Sveriges totale areal (40 millioner hektar land), kunne vi produsert 30 TWh. Hvis vi kan avse mer land, kan produksjonen lett overstige 100 TWh med bare bakkemonterte anlegg. Forutsetningene for solenergi i Sverige er like gode som i Tyskland, der solenergi allerede utgjør 13 % av kraftmiksen.
Da jeg gikk på skolen, lærte jeg at «når batteriprisene kommer under 100 USD/kWh, vil vi se en elektrifisering vi aldri kunne ha drømt om». Det omfatter både elektrifisering av transportsektoren og stasjonær energilagring for å støtte strømnettet. I dag koster battericeller ca. 50 USD/kWh. Prisene vi ser i dag på energilagring, vil bare fortsette å synke etter hvert som teknologien og produksjonsmetodene forbedres.
Det handler ikke om å favorisere enkelte kraftformer framfor andre, snarere tvert imot. La kraftformene konkurrere mot hverandre i et åpent marked med like vilkår. Bransjen trenger også langsiktighet. Det er umulig for entreprenører, næringsdrivende og bedrifter å planlegge strategien framover hvis politikere endrer spillereglene. Eksempler på dette bare de siste årene er:
Det trengs en tydelig, langsiktig plan for grønn teknologi.
Hvor lenge har regjeringen til hensikt at grønn teknologi for private husholdninger skal fortsette?
| 2025 | 2026 | 2027 | 2028 | 2029 | 2030 | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Grønn teknologi, solceller | 15% | 30% | 30% | 20% | 10% | 0% |
| Grønn teknologi, energilagring | 50% | 30% | 30% | 20% | 10% | 0% |
Forslag 1: Sett en tydelig plan fram til 2030 for hvordan det grønne teknologifradraget skal fases ut.
Forslag 2: Harmoniser prosentsatsene slik at det ikke kan forekomme juks.
Forslag 3: Gjør det mulig å bruke grønn teknologi på en batteriinstallasjon uten installerte solceller
Forslag 4: Tilby ytterligere støtte dersom batterianlegget installerer støtte for øydrift/off grid.
Forslag 5: Framtidssikre støtten til elbillading ved å inkludere Vehicle to grid-funksjonalitet, og harmoniser prosentsatsene med solceller og batterilagring.
I en tidligere debattartikkel (LÄNK) lister jeg opp 7 punkter for å gjøre det mulig for netteierne å installere mer solenergi i strømnettet og utnytte infrastrukturen vi allerede har på en bedre måte:
Hvis man lykkes med nettspørsmålet, vil man både få en mer solidarisk måte å dele på og sørge for at strømnettet kan utnyttes enda bedre. Det vil også innebære at man reduserer investeringsbehovet i nettet og får et mer samfunnsøkonomisk og kostnadseffektivt energisystem. Et system som dessuten er mer robust fordi det er distribuert og vil inneholde mer energilagring.
Forslag 6: Utarbeid nasjonale retningslinjer for vilkårsbaserte abonnementer. Disse avtalene gjør det mulig for kundene å bruke overføringskapasiteten som er ledig mesteparten av tiden, men begrenser bruken i timene da strømnettet er mest belastet.
Forslag 7: Forenkle tilknytningsprosessen for både små og store solcelleanlegg. Sørg for at regelverket praktiseres slik at unødvendig nettforsterkning ikke kreves, og at urimelige kostnader ikke legges på dem som ønsker å investere i fornybar energi (LÄNK).
Forslag 8: Tving nettselskapene til å redegjøre for fleksibilitetsløsninger – hver gang de mottar en forespørsel om tilknytning, ikke bare ved kapasitetsmangel. (Kilde: LÄNK)
Forslag 9: Innfør kapasitetskart – gi innsyn i hvor i nettet det finnes ledig kapasitet (Kilde: LÄNK).
Forslag 10: Juster inntektsrammene – gjør fleksibilitetsløsninger mer lønnsomme for nettselskapene (Kilde: LÄNK).
Forslag 11: Øk ressursene til Energimarknadsinspektionen – sørg for at fleksibilitet alltid vurderes før kostbar nettutbygging (Kilde: LÄNK)
Forslagene vil tvinge nettselskapene til først og fremst å utnytte strømnettet mer effektivt med moderne teknologi. Det vil også muliggjøre et mer fleksibelt og bærekraftig kraftsystem. Nøkkelen er fleksibilitet, både for produsenter og forbrukere.
Nettariffene må harmoniseres. Nettariffene skal gi nettselskapene inntekter til å dekke kostnadene sine og gi nettkundene både rimelige priser og insentiver til å bruke nettet effektivt. I dag finnes det ca. 150 nettselskaper som alle gjør sin egen tolkning av elloven og Energimarknadsinspektionens retningslinjer. Det gjør det vanskelig ikke bare for privatpersoner som har én tariff i villaen sin og en annen på sommerhytta. Det gjør det dessuten vanskelig for tjenesteleverandører, for eksempel når det gjelder styring av energilagre, som må bygge unike modeller for hver unike sammensetning av tariffer.
Forslag 12: Utform tariffer basert på at man både muliggjør bruk av store mengder energi (når den er tilgjengelig) og utnytter strømnettet best mulig med tariffer basert på effekt. Sørg for at framtidens tariffer muliggjør smart bruk av elbillading, energilagring og solenergi. La Energimarknadsinspektionen utrede muligheten for å innføre et to-tariffsystem som gir lavere overføringsavgifter for strøm som produseres og forbrukes lokalt. Dette vil styrke insentivene for lokal strømproduksjon og -forbruk ytterligere (LENKE).
Forslag 13: Muliggjør lokal bruk av strøm dersom det finnes et overskudd, uten å straffe brukeren. Det er både urimelig og unødvendig at overføringsavgifter, effekttariffer osv. er ekstremt høye når det finnes et lokalt overskudd av fornybar energi. Energi som kanskje ikke engang blir brukt på grunn av utformingen av tariffene.
Forslag 14: Harmoniser utformingen av tariffene med tydeligere lover og retningslinjer. Sørg samtidig for at fleksible brukere som bruker nettet når det er god tilgang på strøm, ikke straffes, og at bruk på ugunstige tidspunkter heller ikke straffes.
Forslag 15: Digitaliser strømnettet med åpen teknologi (for eksempel LF Energy – LENKE), og pålegg netteiere å følge standardiserte protokoller via et API (LENKE & LENKE) der alle tariffer er representert.
Dagens tariffer er for statiske og analoge («udigitale»). Forbrukeren får for svake prissignaler til å tilpasse atferden sin til det som er best for systemet (og bør være mest samfunnsøkonomisk lønnsomt). Med framtidens smarte systemer med HEMS (home energy management system, smarthussystem) vil optimaliseringen av hvordan strøm brukes i en eiendom, styres av algoritmer og ikke mennesker. Når framtidens eiendommer vil ha elbiler, stasjonær energilagring og solenergi, vil det finnes flere muligheter enn i dag til å være en fleksibel strømbruker uten å gå på kompromiss med levestandarden sin.
Batterier er elsystemets sveitsiske lommekniv og kan utføre mange forskjellige tjenester og være en ressurs for elsystemet. I dag finnes det titusenvis av små hjemmebatterier, og også større kommersielle batterier installeres på løpende bånd. I dag finnes det ca. 1000 MW batterikapasitet. Like mye som en atomreaktor. Disse gjør det mulig både å jevne ut strømprisen, støtte frekvensen i det nordiske elsystemet og øke utnyttelsesgraden i strømnettet.
Elsystemet må dimensjoneres for å klare effektbehovet når det er på sitt største. Det innebærer at hele elsystemet er dimensjonert for de rundt 100 timene hvert år når elsystemet er under stort press og belastet. Over tid viser studier at elsystemet i gjennomsnitt bare utnyttes til ca. 10 % av makskapasiteten. Det er dyrt og tar lang tid å bygge ut nettkapasiteten. Energiforsk (LENKE) har anslått at vi må investere ca. 1000 milliarder kroner i strømnettet fram til 2050. Astronomiske summer som går til å øke makskapasiteten. Hvis vi i stedet kan redusere belastningen ved disse anledningene ved å bruke smart teknologi som smart styring og batterier, er mye vunnet. Både i kroner og øre og når det gjelder ressurser.
Forslag 16: Gi Energimarknadsinspektionen i oppdrag å standardisere utformingen av lokal fleksibilitet og etablere slike markeder i alle netteiernes nett.
Forslag 17: Forby netteiere å stille energilagring som installeres, dårligere ved hjelp av avgifter og kostnader. I dag finnes det eksempler på netteiere som har straffet anleggseiere med energilagring fordi de bruker batteriene til å bidra til å støtte strømnettet gjennom støttetjenester.
Forslag 18: Gi Boverket i oppdrag å utarbeide harmoniserte retningslinjer for byggetillatelser og brannsikkerhetsregler for solenergianlegg. I dag er det stor lokal variasjon og uklarhet om hvordan eksisterende regelverk skal tolkes. (Fra Svensk Solenergis solenergipolitiske program – LENKE).
Forslag 19: Fjern elavgiften for batterilagre. Batterier er ikke en produksjonsenhet og heller ikke en forbruksenhet, men kun en enhet for mellomlagring.
Elavgiften er en fiskal skatt som skal skaffe penger til statskassen (ca. 32 milliarder i 2024). I tillegg betaler man merverdiavgift på elavgiften. Men uansett hva spotprisen er, er elavgiften fast. I 2025 er elavgiften 43,9 øre/kWh. Det betyr at selv om det er et enormt overskudd av billig strøm på markedet, må den som bruker strømmen alltid betale energiskatten.
I dag betaler man ingen skatt på egenkonsumert (egenprodusert) strøm dersom man har et solcelleanlegg på maks. 500 kW. Har man et større anlegg enn dette, betaler man altså skatt på sin egenproduserte strøm. Det er like dumt som om du måtte betale skatt på gulrøttene du dyrker selv i din egen hage. Skjerp dere, politikere!
Forslag 20: Reformér elavgiften. Gjør skatten til en andel av spotprisen (og fjern merverdiavgiften på skatten).
Forslag 21: Fjern grensen på 500 kW og fjern all skatt på egenkonsumert energi bak egen måler, uavhengig av anleggets størrelse.
Forslag 22: Innfør spesifikke skatteletter for strøm som produseres og forbrukes samtidig innenfor energifellesskap, noe som vil gjøre disse mer attraktive for både privatpersoner og bedrifter (LENKE).
Forslag 23: Legg til rette for deleid strømproduksjon ved å tilpasse lovgivningen slik at deleiere i lokale sol- og vindkraftanlegg kan få skattefritak for strøm de bruker selv. Dette vil gi flere insentiver til å investere i fornybar energi (LENKE).
Energifellesskap kan implementeres på måter som gjør det enklere for netteiere å muliggjøre en større installert mengde solenergi ved å fremme samarbeid og deling av ressurser mellom ulike aktører i et lokalt område.
Forslag 24: Energifellesskap skal innføres som organisasjonsform i svensk lov (LÄNK).
Forslag 25: Fjern elavgiften på egenbrukt strøm – La flere eiendomseiere og deleiere av kraftparker dra nytte av sin egenproduserte strøm uten at dagens skatteregler hindrer dem (LÄNK).
Forslag 26: Innfør et system med virtuelle tilknytningspunkter innenfor eiendommer, slik at strøm kan deles mellom brukere uten å kreve kostbare ombygginger av eiendommens elektriske anlegg. Dette vil gjøre energifellesskap mer praktiske og økonomisk attraktive. (LÄNK).
Hvis du har kommet deg gjennom alle de 26 forslagene mine til hvordan energimarkedet, energisystemet og forutsetningene for Sveriges framtidige konkurransekraft kan endres, er jeg imponert. Dette er ikke bare «gode ideer», men muligheter for Sverige AS til både å komme seg ut av lavkonjunkturen og investere seg til en ledende posisjon innen grønn teknologi.
Tim Ljunggren er en av grunnleggerne av Senergia. Han er utdannet sivilingeniør i elkraftteknikk fra KTH og har en bachelorgrad i økonomi fra SU. Tim er en flittig foredragsholder og kursholder i bransjen og har skrevet to håndbøker. I perioden 2022–2024 var han medlem av Svensk Solenergis tekniske komité, og i 2024 ble han valgt inn i styret i bransjeforeningen Svensk Solenergi.
Vi vet at det ikke alltid er enkelt å vite hvilket produkt eller hvilken løsning som passer best. Enten du har spørsmål om sortimentet vårt, trenger veiledning eller ønsker hjelp til å finne en løsning som passer akkurat dine behov, er vi her for deg. Med kunnskapen og erfaringen vår hjelper vi deg med å ta det rette valget.


