

Solenergi har på kort tid blitt en av de mest populære og raskest voksende energikildene i Sverige. Teknologien er moden, investeringsviljen er høy, og interessen fra både privatpersoner og bedrifter er større enn noen gang. Men til tross for denne positive utviklingen møter bransjen fortsatt betydelige hindringer – ikke minst fra strukturene og regelverkene som styrer strømnettet vårt. Senergia ønsker å løfte fram disse spørsmålene og vise veien videre mot et mer bærekraftig og rettferdig energisystem.
Vi står overfor en energirevolusjon der desentralisert produksjon og smarte løsninger kan gjøre Sverige til et foregangsland innen fornybar energi. Men for å lykkes må vi våge å stille spørsmål ved gamle sannheter og utfordre innarbeidede mønstre. Senergia arbeider daglig med å hjelpe kunder og partnere med å navigere i denne endringen, og vi ser tydelig at det er stort behov for lederskap, innovasjon og samarbeid for å ta neste steg. Ambisjonen vår er ikke bare å være en leverandør av teknologi, men også en drivkraft for utviklingen i hele bransjen.
En av de største utfordringene for solenergibransjen er de høye kostnadene ved nettilknyttede solcelleanlegg. Netteierne har i mange tilfeller innført avgifter og krav som gjør det dyrt og komplisert å koble selv mindre anlegg til strømnettet. Eksempler på hva som innføres, kan være:
Dette risikerer å bremse utbyggingen av solenergi og vanskeliggjøre omstillingen til et fossilfritt energisystem. Et eksempel på dette er C4 energi, som har innført effekttariff på eksportert solstrøm.
| Effekttopper – tid | 9. mai kl. 14–15 | 17. mai kl. 09–10 | 23. mai kl. 12–13 |
|---|---|---|---|
| Effekttopper – kW | 5 kW | 6 kW | 7 kW |
| Gjennomsnitt – kW | 6 kW | ||
| Eksempelpris kr/kW | Eksempelpris 18 kr/kW (eksempelpris, faktisk pris oppgis på et senere tidspunkt) | ||
| Sum effektavgift | 108 kr (6 kW × 18 kr/kW) | ||
Kostnadene for nettilknytning varierer kraftig mellom ulike regioner og nettselskaper, noe som skaper usikkerhet og urettferdige vilkår for både installatører og sluttkunder.
Mange kunder forteller om uforutsigbare og noen ganger urimelig høye tilknytningsavgifter, særlig når det gjelder større anlegg eller når flere installasjoner skjer i samme område. I noen tilfeller har nettselskaper innført ventetider eller til og med stopp for nye tilknytninger, med henvisning til kapasitetsmangel eller behov for nettforsterkning.

Dette fører til at investeringer utsettes eller helt uteblir, selv om teknologien finnes og viljen er stor. Det er tydelig at dagens modell ikke er tilpasset en framtid der stadig flere vil produsere egen strøm og bidra til energisystemet. Men faktum er at netteierne har måttet gå tilbake på urimelige tilknytningskostnader. Dette er noe netteierne senere har måttet gå tilbake på etter reprimander fra Energimarknadsinspektionen.

Problemet er ikke at Vattenfall i dette tilfellet tok feil, men at kunden først fikk et helt urimelig forslag til hva det ville koste å koble solceller til strømnettet. Som det vil bli nevnt nedenfor i innlegget, er det mulig å redusere solcelleanleggets eksport til strømnettet radikalt, og dermed også den negative påvirkningen ifølge netteieren. Det store problemet er den avskrekkende effekten denne typen opptreden har på potensielle solcellekunder og vanlige villaeiere. Det er en systemfeil som må rettes opp!
En vei videre er å utforme solcelleanlegg for null eksport, det vil si at all produsert strøm brukes lokalt uten å mates inn på nettet. Med smart styring, batterilagring og tilpasset dimensjonering kan man maksimere egenforbruket og dermed unngå dyre nettavgifter. Dette er en løsning som både gagner kunden og avlaster strømnettet, men det krever at regelverk og insentiver tilpasses for å støtte denne utviklingen.
| Batterikapasitet | Forbruk | Eksport kWh |
Egenforbruk (PV + Batt) kWh |
Selvforsyningsgrad % | Egenforbruksgrad % |
|---|---|---|---|---|---|
| 5kWh | 15MWh | 4880 | 4317 | 28,7 | 46,8 |
| 10kWh | 15MWh | 3862 | 5242 | 34,9 | 57,4 |
| 20kWh | 15MWh | 2262 | 6889 | 45,9 | 75,2 |
| 30kWh | 15MWh | 1638 | 7238 | 48,2 | 81,5 |
| 40kWh | 15MWh | 1482 | 7557 | 50,3 | 83,6 |
Ved å kombinere solceller med batterier og smarte styringssystemer kan eiendomseiere og bedrifter optimalisere energibruken sin og redusere avhengigheten av strømnettet. Det innebærer at man kan produsere, lagre og bruke strømmen når det er størst behov for den, for eksempel til å lade elbiler, drive varmepumper eller dekke husholdningens grunnbehov. Samtidig reduseres belastningen på strømnettet, noe som er særlig viktig i områder der kapasiteten er begrenset. For at denne løsningen virkelig skal bli attraktiv, må imidlertid regelverket tilpasses slik at det ikke straffer dem som velger å investere i egen energiproduksjon og lagring.
Ved å ikke utnytte potensialet i distribuerte energiressurser som solceller, batterier og elbiler går vi glipp av en enorm mulighet til å skape et mer fleksibelt og robust kraftsystem. Disse ressursene kan bidra med alt fra lokal effektbalansering til støttetjenester for hele strømnettet. Men dagens regelverk og prissignaler er ikke utformet for å stimulere til denne utviklingen.

I andre land ser vi hvordan distribuerte ressurser integreres i energisystemet og bidrar til å redusere behovet for kostbare nettinvesteringer og sentralisert produksjon. I Sverige finnes teknologien og kompetansen, men insentivene mangler. Hvis vi vil skape et framtidssikkert strømsystem, må vi gi husholdninger og bedrifter mulighet til å delta aktivt i energimarkedet, ikke bare som forbrukere, men også som produsenter og leverandører av fleksibilitet. Det er en vinn-vinn-situasjon for både systemet og brukerne, men det krever at vi våger å tenke nytt og åpne markedet for flere aktører.
Det finnes flere eksempler på hvordan systemet i dag motarbeider sine egne mål. Ladestasjoner for elbiler tvinges til å stenge på grunn av høye effektavgifter, til tross for at de er avgjørende for elektrifiseringen av transportsektoren. Samtidig kan boligeiere med solceller og batterier ikke delta i markedene for støttetjenester, fordi effekttariffer gjør det ulønnsomt eller til og med umulig. Det er tydelig at man på den ene siden vil stimulere til ny teknologi og bærekraftige løsninger, men på den andre siden innfører avgifter og regler som motarbeider disse initiativene.
Dette skaper en situasjon der investeringer i grønn teknologi straffes i stedet for å belønnes. Mange boligeiere og bedrifter som ønsker å bidra til omstillingen, møter byråkratiske hindringer og økonomiske ulemper, til tross for at innsatsen deres kunne gjort stor nytte for hele energisystemet. Det er ikke bærekraftig at vi har et regelverk som både oppmuntrer til og motarbeider de samme løsningene. Her kreves et helhetlig perspektiv og vilje til å skape langsiktige og forutsigbare spilleregler.
For å presisere: I dag er det ikke mulig å la deltakere i virtuelle kraftverk (VPP) få en inntekt som deretter spises opp av økte nettkostnader. I dag rammer effekttariffene batterier som deltar i markeder (for eksempel mFRR eller FCR-N, som skaper effekttopper), ekstremt hardt. Dette gjør at inntektene fra markedet for støttetjenester spises opp av kostnadene på nettsiden.
Frankrike tar nå et stort skritt mot smartere strømnett ved å innføre en ny nettavgift, TURPE 7, som gir lokale prissignaler for energilagring. Tidligere har nasjonale strømpriser styrt når batterier lades og lades ut, men nå får batterier økonomiske insentiver til å plasseres og styres der de faktisk gjør mest nytte for strømnettet. Med den nye modellen får batterier betalt dersom de bidrar til å redusere den lokale belastningen, for eksempel ved å lade midt på dagen når det er overskudd av solkraft i en bestemt nettdel. Dette reduserer risikoen for at batterier bygges på feil sted og bidrar til å unngå overinvesteringer i områder der de ikke trengs, samtidig som det reduserer behovet for å begrense produksjonen fra sol- og vindkraft når strømnettet er lokalt overbelastet.

For investorer og eiere innebærer endringen nye krav til at styringssystemer og måling faktisk følger tariffreglene, siden selv små feil i timing eller datainnsamling kan føre til økonomiske tap. Samlet sett handler dette ikke om sentral planlegging, men snarere om en markedsbasert metode for å prise og belønne den samfunnsnytten energilagring kan gi lokalt – et viktig skritt mot et mer fleksibelt og effektivt kraftsystem.
For at Sverige skal kunne dra full nytte av solenergi og andre distribuerte ressurser, må nettleien og elavgiften reformeres. Tariffene må gjenspeile nytten som leveres til systemet – for eksempel lokal effektbalansering, redusert belastning på strømnettet og økt forsyningssikkerhet. Elavgiften bør harmoniseres med tilbud og etterspørsel, slik at den stimulerer produksjon og forbruk når og der det trengs mest. Bare ved å skape rettferdige og framtidsrettede spilleregler kan vi bygge et kraftsystem som er bærekraftig, robust og til nytte for alle.
Det er på tide å gå fra ord til handling. Vi trenger et regelverk som premierer innovasjon, fleksibilitet og bærekraft – ikke et som låser oss fast i gamle strukturer. Senergia ønsker en åpen og transparent dialog mellom bransjen, myndighetene og politikerne for å skape et moderne og inkluderende energisystem. Vi tror på en framtid der alle kan være med og bidra, og der nytten av hver investering i fornybar energi tilfaller både den enkelte og samfunnet som helhet.
La oss oppsummere dette innlegget i noen punkter om hva som må til:
Senergia står klar til å lede denne utviklingen sammen med partnerne, kundene og bransjekollegene våre. Sammen kan vi skape et energisystem som virkelig innfrir framtidens krav og muligheter.
Vi vet at det ikke alltid er enkelt å vite hvilket produkt eller hvilken løsning som passer best. Enten du har spørsmål om sortimentet vårt, trenger veiledning eller ønsker hjelp til å finne en løsning som passer akkurat dine behov, er vi her for deg. Med kunnskapen og erfaringen vår hjelper vi deg med å ta det rette valget.


