

I dette innlegget skal vi ta opp en sikkerhetsfunksjon som heter lysbuedeteksjon. Den blir stadig vanligere på markedet, og flere, både bestillere og installatører, har fått øynene opp for funksjonaliteten. Det stilles større krav til økt sikkerhet, spesielt med tanke på brannsikkerhet.
Hva er lysbuedeteksjon? Det er en funksjon som brukes til å oppdage lysbuer i solcelleanlegg. Hva er en lysbue? Det er et «lynglimt» (overslag eller kontinuerlig utladning) gjennom luft, der den elektriske spenningen har ionisert luften slik at den er blitt ledende. Lysbuedeteksjon omtales ofte i engelskspråklig litteratur som AFC (Arc Fault Current) eller AFCI (Arc Fault Current Interrupter).
Fordi solcellene ikke kan slås av og alltid har spenning over seg når de utsettes for sollys, står sikkerhet sentralt både ved installasjon og drift. Hvis det oppstår en lysbue, slår ikke et solcellepanel seg av automatisk. Dette er problematisk både ved installasjon, siden man som installatør alltid må være på vakt og alltid behandle strengkablene som spenningssatte. Det samme gjelder ved en eventuell brann, da brannvesenet alltid vil betrakte solcelleanlegget som spenningsførende.
Sammenlignet med vekselspenning går spenningen fra positiv til negativ, vanligvis 50 ganger per sekund (50 Hz). Dette skyldes at vekselspenningen naturlig passerer gjennom null. Dermed finnes det en naturlig slukkemekanisme, fordi ingen energi overføres når spenningen er 0, noe som slukker en lysbue på naturlig vis.

Med likestrøm er situasjonen annerledes. Her er spenningen konstant og alltid over null, uten noen naturlige passeringer gjennom null. En lysbue kan da bare slukkes ved hjelp av en ekstern anordning/apparat.

Det finnes ulike typer lysbuer som kan oppstå i en solcelleinstallasjon. Den vanligste årsaken til lysbuer er dårlig eller feilaktig installasjon. Faktum er at mange av feilene oppstår på DC-siden, der kontakter er feilaktig installert, eller det er brukt inkompatible kontakter (se gjerne Teknikbloggens innlegg 1, som tar for seg MC4-kontakter).

Det er også verdt å understreke at lysbuedeteksjon bare er mulig for serielle lysbuer. For parallelle lysbuer er installasjonen og kabelføringen avgjørende (noe bloggen stadig påpeker, for eksempel i innlegg 4 & 8). Korrekt installasjon står alltid øverst på dagsordenen, og ingen tekniske tiltak i verden kan erstatte det!
For en anleggseier er sikkerhet og driftssikkerhet grunnpilarer i det man forventer av investeringen i et solcelleanlegg. For installatører som jobber med solenergi hver dag, er det viktig å holde seg oppdatert på nye funksjoner og teknikker, og på hvordan de kan integreres i tilbudet til markedet. Lysbuedeteksjon er en slik funksjon som det ikke snakkes så mye om på salgsmøter, til tross for at den kan være forskjellen mellom en fullt utviklet brann og en servicejobb.
Steg for steg: AFCI. Se video fra Huawei (LENKE)
Lysbuedeteksjon gir trygghet for anleggseieren, enten det dreier seg om en landbruksinstallasjon, et borettslag, en industrieiendom eller en enebolig! Teknologien er nå så god og moden at den bør etterspørres av flere og stilles som krav i forespørselsdokumenter og ved anskaffelser.
Tryggheten ved å ha lysbuedeteksjon handler ikke bare om å sove bedre om natten. Ved en eventuell feil kan for eksempel Huaweis nye serie vekselrettere med stor presisjon vise hvor lysbuen oppsto, og sende et varsel direkte til anleggseieren og installatøren.

| Celletype | Fordeler | Ulemper | Eksempler på elbilprodusenter |
|---|---|---|---|
| Pouch |
|
|
|
| Sylindrisk |
|
|
|
| Prismatisk |
|
|
|
For alle dere «teknikknørder» som følger bloggen, kommer her et ekstra avsnitt til dere, der Teknikbloggen forklarer (noenlunde forenklet) hvordan lysbuedeteksjon fungerer i praksis
Fourieranalyse er en matematisk teori om hvordan funksjoner kan representeres eller tilnærmes som summer eller integraler. Det fourieranalysen gir oss som verktøy, er at vi kan gå fra å ha et komplekst signal (for eksempel likespenningen i et solcelleanlegg) til å kunne dele det opp i bestanddelene sine, der vi ser flere signaler som er lagt sammen. Disse signalene ligger oppå hverandre, og helheten kan se veldig kompleks ut. Men med fourieranalyse kan man dele signalet opp i bestanddelene sine («delsignaler»)
La oss ta et juiceeksempel. Hvis vi analyserer et glass tropisk juice, kan vi se at juicen har en rødoransje farge, men ikke så mye mer. Men hvis vi bruker fourieranalyse, kan vi se at den består av appelsin, jordbær og kiwi. Vi får en kobling mellom «helheten» og «bestanddelene».
Nøkkelen i fourieranalysen er at vi utnytter at vi får vite delsignalenes frekvenser. Disse frekvensene er svært karakteristiske når det oppstår en lysbue. Da sendes det ut andre frekvenser i kabelen som ellers ikke er der. Disse kan vi tolke ved hjelp av en viss signalbehandling.

Innen kunstig intelligens finnes det et felt som kalles maskinlæring (en: machine learning). Det er en metode som gir datamaskiner/programmer muligheten til å lære av eksempler. Metoden blir også bedre gjennom erfaring (mer data). I praksis går det ut på å gi AI-en mengder av ulike eksempler på et problem. Hvis man for eksempel skal klassifisere om det er en hund eller en katt på et bilde, gir man algoritmen mange eksempler på katter og hunder og lar den klassifisere bildene. Da lærer AI-en hva som skiller en hund fra en katt, alt fra konturer og fargekombinasjoner til andre vesentlige forskjeller.
Man trener da opp algoritmen til å klassifisere. I tilfellet med lysbuedeteksjon er alternativene for eksempel: lysbue eller ikke lysbue, basert på data fra fourieranalyse. Jo mer data man har, og jo mer man hele tiden gir AI-en mulighet til å oppdatere seg, desto bedre blir den. AI-en lærer seg mønstre og kombinasjoner og trekker slutninger fra dataene sine. Millioner av kombinasjoner av mønstre testes samtidig, og sammen med de mange ulike eksemplene gjør dette at algoritmen kan trekke generelle slutninger, også om data den aldri har sett før!
Ved hjelp av teknikker som nevrale nettverk og dyplæring har man oppnådd svært gode resultater. Algoritmen arbeider i bakgrunnen av vekselretteren, og lysbuedeteksjonen utføres kontinuerlig og lokalt i vekselretteren på noen hundre millisekunder (mye raskere enn gjeldende standard). Det gjør at lysbuer identifiseres raskt og korrekt, uten at det varsles for ofte eller for sjelden. AFCI er en teknologi som integrerer banebrytende IT-teknologi i verdenen for fornybar energi!

Lysbuedeteksjon er en verdifull funksjon som ikke koster skjorta. Flere bør vise interesse for den økte sikkerheten lysbuedeteksjonen gir, og både sluttkunder, installatører og kravstillere bør etter dette blogginnlegget vurdere funksjonaliteten i større grad!
Vi vet at det ikke alltid er enkelt å vite hvilket produkt eller hvilken løsning som passer best. Enten du har spørsmål om sortimentet vårt, trenger veiledning eller ønsker hjelp til å finne en løsning som passer akkurat dine behov, er vi her for deg. Med kunnskapen og erfaringen vår hjelper vi deg med å ta det rette valget.


