

Nå er det på tide å ta for oss et tema som står Senergias teknologiteam, som også skriver Teknikbloggen, svært nær: likestrømsnett. Dette innlegget går gjennom hvorfor det er fordelaktig, hva man bør tenke på, samt noen tips og triks for hvordan man prosjekterer et likestrømsnett.
Før vi går altfor dypt inn i tekniske spørsmål, kan det være greit å avklare: Hva er et likestrømsnett? Vi kjenner det vanlige strømnettet vårt, som drives av vekselstrøm, så hvorfor skal vi plutselig gå over til likestrøm?
For det første er et likestrømsnett et strømnett der man sender likestrøm mellom ulike punkter. Ettersom stadig flere apparater, som datamaskiner og mobiltelefoner, drives med likestrøm, og solkraft, batterilagring og elbiler blir stadig vanligere, er det et naturlig steg å bruke likestrøm så mye som mulig uten å omdanne den til vekselstrøm, og dermed unngå omformingstap. Likestrøm har også den fysiske egenskapen at den strømmer fra høy spenning til lav spenning, noe som gjør at man kan styre hvor man vil at den skal strømme. I tillegg forsvinner noen av problemene knyttet til reaktiv effekt og hudeffekt, men det lar vi leserne våre utforske på egen hånd. Se for eksempel HER.

Konsesjon betyr tillatelse eller mer spesifikt «tillatelse til å drive en bestemt virksomhet». Når man snakker om konsesjon innenfor rammen av strømnett, snakker man om hvem som har rett til å drive og forvalte strømnett. Vanligvis gjøres dette av netteiere som Vattenfall, Eon, Ellevio med flere. Disse har lokale monopoler der det bare finnes én aktør som har nettopp nettkonsesjon. Det finnes en rekke unntak fra nettkonsesjon som omfattes av spesifikk lovgivning kalt IKN eller konsesjonsfrie nett. Dette har gjort det svært vanskelig for eiendomseiere å vite om de kan koble sammen eiendommene sine med interne likestrømsnett, eller om de bryter loven. Noen ganger har man befunnet seg i en gråsone, ettersom enkelte tolkninger allerede kan gjøres, noe som taler for at likestrømsnett mellom bygninger (under visse forutsetninger) er godkjent. For eksempel §22a: Et internt nett som forbinder to eller flere elektriske produksjonsanlegg som utgjør en funksjonell enhet, kan bygges og brukes uten nettkonsesjon. Forordning (2008:897).
Sommeren 2019 leverte Nettkonsesjonsutredningen sin utredning «Moderne tillatelsesprosesser for strømnett» (SOU 2019:30) til regjeringen. På EU-nivå finnes det dessuten EU-kommisjonens energimarkedsdirektiv, der det i artikkel 28 står at medlemslandene skal tilpasse lovgivningen for å tillate lokale energifellesskap (local energy communities).
Med de mange ulike signalene som foreligger, og med presiseringer og endringer på gang, kan man som eiendomseier i dag forberede seg på fremtiden. Det finnes en mengde installasjoner der alt er klargjort for likestrømsnett, men man har ennå ikke slått på likestrømsbryteren. Det vil si at man har forberedt alt for raskt å være klar når strømloven endres. På grunn av det enda mer belastede strømnettet kan de nye reglene bidra til raskere beslutninger og bedre muligheter for å styre effekt ved hjelp av likestrømsnett, kanskje allerede fra første januar 2021!
En studie fra WSP fastslår at det eksporteres mindre solkraft ut av likestrømsnettet i bygninger som kobles sammen med likestrømsnett, at egenforbruket øker, og at overproduksjonen reduseres. Den store gevinsten for eiendomseieren er at solkraft produseres lokalt og brukes lokalt. Et større solcelleanlegg deles mellom flere strømbrukere. Dette fører til at man ikke trenger å betale overføringsavgift og energiskatt på overført strøm, men også til at det ytre nettet ikke brukes og belastes. Det er altså både tekniske og økonomiske fordeler ved å koble sammen bygningene!


Fordi alle tilkoblingspunktene er koblet til likestrømsnettet, kan ressurser i likestrømsnettet deles. Dette gjelder for eksempel batterilagre, solcelleanlegg og elbilladere
Batterilagre er i dag et dyrt produkt. Hvis man hadde hatt individuelle anlegg, ville det vært nødvendig med et batteri i hver eiendom. Med et likestrømsnett blir batteriet en felles ressurs, og det kan både lades og lades ut når det trengs effekt, og lades med tilgjengelig solkraft. Det gir en billigere installasjon totalt, og eiendommen med best mulighet for installasjon velges, kanskje der det er best fysisk plass.
Solceller kan installeres på de beste takene, for eksempel i et borettslag med 3 hus, der ett av husene har nordvendt tak. Da kan solkraften fortsatt deles mellom eiendommene. I andre tilfeller gjør likestrømsnettet det mulig å bygge et større anlegg på én bygning fordi det samlede behovet finnes i likestrømsnettet (men kanskje ikke hvis bygningen hadde vært et eget anlegg). Likestrømsnettet gjør det derfor mulig å bygge ut solkraft maksimalt på de beste takene, til størst mulig nytte for alle eiendommene i likestrømsnettet!
Hvis likestrømsnettet utstyres med likestrømsladere for elbiler som henter effekt fra likestrømsnettet og deretter lader elbilen direkte med likestrøm, kan man oppnå rask og effektiv lading. Det er mulig å prioritere solkraft til kjøretøy som lades i likestrømsnettet.
Fremtidige muligheter med teknologiene Vehicle to grid (V2) og Vehicle to Home (V2H)
Når mange ladere skal kobles til, kan vanlige vekselstrømsladere også med fordel brukes i likestrømsnettet. Hvis laderne koordineres og styres med OCCP-protokollen og kommuniserer med Ferroamps API-er, kan man oppnå effektiv lading. Da vil man kunne styre etter den tilgjengelige effekten i tilkoblingspunktet, som kan hente ekstra effekt fra produksjonskildene eller batteriene i likestrømsnettet. Effekt fra andre forsyninger kan også hentes inn til elbilladerne. Fordelen med et sammenkoblet system som styres dynamisk, er at ingen statiske begrensninger skaper flaskehalser. Et eksempel på dette er lading med Ctek E-mobilitys ladestolpe Chargestorm Connected.
Effektuttaket i en vanlig eiendom begrenses av den fysiske stikkledningen som er installert, og noen ganger også av hovedsikringen i eiendommen. Når et likestrømsnett er tilgjengelig, kan effekt hentes ut fra alle tilkoblingspunktene som er koblet til likestrømsnettet. Det gjør det for eksempel mulig for alle eiendommene å bidra til å forsyne felles elbillading. Eiendommene vil også kunne redusere effektuttaket i fellesskap. For eksempel kan 3 eiendommer med 63, 63 og 80 A med stor sannsynlighet redusere sikringsstørrelsen til 63, 63 og 63 A. Dette fører ikke bare til lavere faste kostnader, men også til bedre utnyttelse av det ytre vekselstrømsnettet.
Som nevnt tidligere i innlegget finnes det allerede rundt 30 likestrømsnett (og flere er på vei). Mange av dem som allerede er bygget og satt i drift, ligger i områder som er unntatt fra nettkonsesjon, eller der netteieren har gitt sin godkjenning. Nedenfor vil vi liste opp to eksempler, beskrive hvordan de er utformet, og hvilke fordeler de gir eieren av likestrømsnettet.
Et av de mer kjente likestrømsnettene ligger på Uppsala universitets campus, der Vasakronan hadde tre eksisterende solcelleanlegg, men konverterte disse til Ferroamp og koblet dem sammen med et likestrømsnett. Egenforbruket er nesten 100 %, og ingen solkraft forlater disse eiendommene. Likestrømsnettet er siden blitt utvidet i det nordøstre hjørnet med ytterligere 40 kW, på et tak der man ellers bare ville ha bygget maksimalt 15 kW. Det finnes planer om å utvide likestrømsnettet til flere bygninger på campus. Dette vil bidra til mer lokalprodusert solkraft, men også til bedre effektstyring av strømnettet i Uppsala, som allerede er hardt belastet og er et av de mest pressede i landet!

I Östersund har boligselskapet Östersundshem bygget et likestrømsnett for et nybygd omsorgsbolig for personer over 65 år. Det dreier seg om 3 bygningskropper som ikke egner seg for solkraft, og som er koblet sammen. I tillegg har man bygget et felles solcelleanlegg på carportene som tilhører eiendommene. I hver eiendom står det Ferroamp Energihub-er som fungerer som broer mellom likestrøm og vekselstrøm og kobler eiendommene til likestrømsnettet. Likestrømsnettet har også et felles batterilager. Takket være likestrømsnettet er egenforbruket på ca. 80 %. Det betyr at den totale tilbakebetalingstiden for hele prosjektet er 6–7 år. Prosjektet hadde ikke vært mulig uten at netteieren Jämtkraft hadde gitt sin godkjenning, ettersom likestrømsnettet krever nettkonsesjon. Takket være et nært samarbeid mellom aktørene ser man imidlertid på dette som et innovasjonsprosjekt der man kunne gjennomføre prosjektet på forskudd, i påvente av at konsesjonsplikten for slike prosjekter skal avskaffes.
Vi vet at det ikke alltid er enkelt å vite hvilket produkt eller hvilken løsning som passer best. Enten du har spørsmål om sortimentet vårt, trenger veiledning eller vil ha hjelp til å finne en løsning som passer akkurat dine behov, er vi her for deg. Med vår kunnskap og erfaring hjelper vi deg med å ta det riktige valget.


