
Svenske solcelleinstallatører står overfor en ny virkelighet. Det er ikke lenger bare panelenes effektivitet, installasjonskostnader eller svingninger i strømprisene som avgjør fremtiden – men også vår evne til å beskytte systemene våre mot digitale trusler. Det siste året har debatten om cybersikkerhet i energisektoren tatt av, og det er på høy tid at vi som jobber med solenergi og energilagring, tar spørsmålet på største alvor.
Det svenske kraftsystemet har lenge blitt betraktet som robust og pålitelig. Men med den raske digitaliseringen, veksten i smarte strømnett og den eksplosjonsartede veksten i solceller og energilagre har nye sårbarheter oppstått. Flere nyhetsartikler har nylig gjort oppmerksom på at solceller og ladere har blitt en ny vei inn for angrep mot kraftsystemet. Dagens Nyheter skriver om hvordan disse komponentene, som ofte er koblet til internett og noen ganger er dårlig sikret, kan bli en inngangsport for ondsinnede aktører som ønsker å forstyrre eller sabotere strømforsyningen.
Aftonbladet Debatt løfter også fram behovet for å styrke motstandskraften og sikkerheten i energisystemet. Det handler ikke lenger bare om fysisk sikkerhet – men om å forstå at truslene i dag er digitale, og at ett eneste dårlig sikret system kan få store konsekvenser for hele strømnettet.
Solcelleanlegg og energilagre er ofte distribuerte, småskala og installert på mange forskjellige steder – fra villatak til store solparker. Mange av disse systemene er tilkoblet for å muliggjøre fjernovervåking, styring og optimalisering. Dessverre innebærer det også at de kan eksponeres mot internett, noen ganger uten tilstrekkelige sikkerhetstiltak.
En rapport fra SolarPower Europe peker på at vekselrettere og energilagre ofte har mangelfull IT-sikkerhet, og at de kan brukes som springbrett for angrep mot større deler av strømnettet. PV Europe advarer om at cyberrisikoen øker i takt med at flere systemer kobles til, og at både produsenter, installatører og eiere må ta et større ansvar.
En særlig utfordring for solcellebransjen er at ressursene er desentraliserte – det vil si fordelt på tusenvis av eiendommer, bedrifter og anlegg. Det gjør at hver enkelt installasjon kanskje ikke utgjør noen stor trussel mot strømnettet på egen hånd. Men dersom mange systemer er dårlig beskyttet og kan overtas samtidig, oppstår en helt ny risiko: koordinerte angrep.
Hvis en angriper lykkes med å ta kontroll over et stort antall vekselrettere, energilagre eller ladere på én og samme tid, kan de koordinert slå ut eller manipulere en betydelig del av strømproduksjonen eller forbruket. Det kan skape ustabilitet i strømnettet, føre til frekvensavvik eller til og med forårsake omfattende strømbrudd. Jo flere systemer som er tilkoblet og mangler tilstrekkelig beskyttelse, desto større blir risikoen for at et slikt angrep får alvorlige konsekvenser for hele samfunnet. Dette er et tydelig eksempel på hvordan digitalisering og desentralisering, uten riktige sikkerhetstiltak, kan skape nye sårbarheter i et ellers robust system.
Et aspekt som blir stadig viktigere etter hvert som antallet energilagre og solcelleanlegg øker, er bruken av EMS-systemer (Energy Management Systems) og AI-basert styring. Disse systemene er hjernen i moderne energilagre – de optimaliserer energiflyten, styrer lading og utlading og kan til og med forutse forbruksmønstre og strømpriser. Men med økt intelligens og tilkobling følger også nye sikkerhetsrisikoer.
Hvis et EMS-system eller AI-styringen kontrolleres av eller er avhengig av programvare fra en fremmed makt, er det en risiko for at systemet kan manipuleres på avstand. I verste fall kan hele energilagre eller solcelleparker slås av, manipuleres eller brukes til å forstyrre strømnettet. Dette er ikke lenger et teoretisk scenario – flere rapporter og sikkerhetsanalyser peker på at styringssystemene er et av de mest kritiske punktene i energisystemets forsvar mot cybertrusler.
Samtidig er det store fordeler ved å velge EMS-systemer og AI-løsninger utviklet i EU. For eksempel tilbyr svenske og europeiske aktører som Ferroamp (med FerroAI), Enequi og Markedroid robuste og transparente løsninger der sikkerhet er en sentral del av designet. Disse systemene følger europeiske lover og standarder, noe som blant annet innebærer at data lagres innenfor EU, og at det finnes tydelige rutiner for sikkerhetsoppdateringer og hendelseshåndtering. Ved å velge EMS-systemer fra EU-baserte leverandører reduserer man risikoen for bakdører, skjult datainnsamling eller påvirkningsoperasjoner fra aktører utenfor Europa.
Å satse på europeiske EMS- og AI-løsninger er altså ikke bare et spørsmål om teknologi og funksjonalitet – det er en strategisk investering i både sikkerhet og selvbestemmelse for svenske energilagre og solcelleanlegg.
Som distributør ser vi i Senergia det som vår oppgave å støtte installatører og partnere i å ta kloke og informerte valg når det gjelder IT-sikkerhet, uansett hvor produktene er utviklet eller produsert. Vi ønsker ikke å fraråde bruk av teknologi fra noen bestemt region eller leverandør, men heller oppmuntre til alltid å implementere så god sikkerhet og beste praksis som mulig. Det innebærer at vi anbefaler at alle systemer – uansett opprinnelse – installeres, konfigureres og vedlikeholdes i henhold til de høyeste sikkerhetsstandardene. På den måten kan vi sammen skape et trygt og robust energisystem, der innovasjon og tilgjengelighet går hånd i hånd med sikkerhet og ansvarlighet. Vi setter pris på samarbeidene våre med leverandører verden over og tror at åpenhet, felles krav og kontinuerlig dialog er veien videre for en sikker og bærekraftig bransje.
NIS2-direktivet (Network and Information Security Directive 2) er EUs nye rammeverk for å styrke cybersikkerheten i samfunnsviktige sektorer – deriblant energisektoren. Direktivet stiller høyere krav til både tekniske og organisatoriske sikkerhetstiltak, hendelsesrapportering og risikohåndtering.
For solenergiindustrien innebærer NIS2 at både større aktører og enkelte mindre selskaper kan omfattes av nye krav. Dette gjelder særlig hvis man leverer tjenester eller produkter som er kritiske for strømforsyningen, for eksempel vekselrettere, energilagring eller styringssystemer. NIS2 krever blant annet at:
Selskaper identifiserer og håndterer IT-risikoene sine løpende.
Hendelser som påvirker driften, rapporteres raskt til myndighetene.
Sikkerhetstiltak innføres for å beskytte både maskinvare og programvare.
Leverandørkjeden granskes – det er ikke nok å sikre bare sin egen virksomhet, man må også stille krav til underleverandører.
Det er altså ikke lenger frivillig å jobbe med IT-sikkerhet – det er et lovkrav, og manglende etterlevelse kan føre til både bøter og svekket tillit.
Hva er det da som kan gå galt? Her er noen eksempler på risikoer som trekkes fram i rapportene og artiklene:
Det er viktig å snakke om risikoer, men enda viktigere å handle. Her er noen konkrete tips, basert på anbefalinger fra oss i Senergia og andre eksperter:
Still krav til leverandørene: Sørg for at produktene dere installerer, oppfyller grunnleggende sikkerhetskrav
Solcellebransjen har en unik mulighet til å vise vei for hvordan vi bygger et bærekraftig og sikkert energisystem. Ved å ta IT-sikkerheten på alvor beskytter vi ikke bare våre egne virksomheter, men bidrar også til et mer robust strømnett for hele samfunnet.
Det er lett å føle seg overveldet av nye krav og trusselbilder, men sannheten er at mange tiltak er enkle å gjennomføre og gir stor effekt. Ved å samarbeide, dele kunnskap og stille krav både til oss selv og leverandørene våre kan vi redusere risikoen og øke tryggheten for alle som investerer i solenergi.
La oss gripe muligheten til å ligge et skritt foran – for kundenes skyld, for bransjens troverdighet og for Sveriges framtidige energiforsyning.
Vi vet at det ikke alltid er enkelt å vite hvilket produkt eller hvilken løsning som passer best. Enten du har spørsmål om sortimentet vårt, trenger veiledning eller ønsker hjelp til å finne en løsning som passer akkurat dine behov, er vi her for deg. Med vår kunnskap og erfaring hjelper vi deg med å ta det rette valget.


