

I dette blogginnlegget skal vi fordype oss i såkalte hybridpaneler, det vil si solcellepaneler som produserer både varme og strøm! Dette er ikke et enormt marked i dag, men fordi man kan få dobbelt utbytte av panelene på et begrenset takareal, kan hybridpaneler være en god idé. Dette innlegget tar opp fordelene med hybridpaneler, hvordan man prosjekterer systemene, og hva man bør tenke på.
PVT (solar photovoltaic-thermal), eller hybridpaneler, er solcellepaneler med strømproduserende egenskaper på forsiden, vanligvis av krystallinsk silisium, og en solfanger på baksiden. Kort sagt kan man se på disse som vannkjølte solceller. Tradisjonelle solfangere er omtrent 3–4 ganger så effektive per arealenhet, det vil si at energiutbyttet er ca. 3–4 ganger så stort per arealenhet. Siden en bygning trenger både varme og strøm, er PVT et svært interessant produkt å se nærmere på, ikke minst fordi man får to separate systemer i ett med de samme panelene og den samme installasjonen, og dessuten ser det svært estetisk pent ut!
Fordelen med å kombinere solvarme med solceller er at mer av sollyset utnyttes. Et vanlig solcellepanel har i dag en virkningsgrad på ca. 20 %, det vil si at 80 % av solstrålene ikke bidrar til å produsere elektrisitet. Det som ikke blir til solstrøm, blir til varme, og fordi solcellepanelet har en negativ temperaturkoeffisient, reduseres avgitt effekt når temperaturen øker. Hvor mye dette utgjør, er spesifisert i databladet for solcellepanelet. Vanligvis er reduksjonen på ca. −0,35 %/°C.
Fordi solcellepanelets virkningsgrad forbedres dersom driftstemperaturen holdes lav, er ikke målet med et PVT-system å ha så høy temperatur i varmebæreren som mulig, siden det reduserer strømproduksjonen. I stedet tilstrebes ca. 20–25 °C. Begrensningen ved systemet er da at driftstemperaturen i solvarmekretsen ikke kan være høy (og gjennomstrømningen høy), noe som innebærer at nesten bare varmepumper er egnet til å utnytte varmen. Ved dimensjonering må man som prosjekterende avgjøre hvilket av de to systemene som skal være dimensjonerende, siden det kan være enklere å bygge separate systemer og dimensjonere dem optimalt hver for seg.
Med PVT-paneler kan man ikke bare utnytte takarealet best mulig, man kan også gi varmepumpen drivenergi og mulighet til å lade et eventuelt borehull på nytt. For bygninger som ønsker å oppnå null- eller plusshus, er dette også en svært interessant teknologi, spesielt i kombinasjon med varmelager, for eksempel sesonglagre.
Bruksområdene for PVT-systemer er mange, ettersom det finnes behov for varmtvann både vinter- og sommerhalvåret.

Eksempler på ulike fordelaktige bruksområder for PVT-systemer er:

Et PVT-system er fordelaktig fordi vanntemperaturen ikke trenger å være spesielt høy. Systemet kan for eksempel kombineres med en ekstern varmepumpe eller pelletsbrenner. Det kan også kombineres med bergvarme, siden varmen fra PVT-systemet sørger for å holde borehullet varmt. PVT-systemet brukes alltid i kombinasjon med en varmepumpe og/eller varmelager. Eksempler på kombinasjoner nedenfor:

Under normale driftsforhold produserer et hybridpanel 186 kWh strøm og 800 kWh varme/m² per år, ved en driftstemperatur på 10 grader

Basert på temperaturen på panelene får man ulike mengder varme eller strøm, se grafen nedenfor.

Hybridpaneler er dessverre ikke så vanlige i dag, og mange kjenner ikke til mulighetene som finnes, eller teknologien som er tilgjengelig. På bygninger med begrenset takareal eller der det er behov for både strøm og varme, er PVT-systemer definitivt noe bygningseieren bør vurdere! Ta gjerne kontakt med Senergia. Vi har partnere som er eksperter på PVT.
Solvärmeteknik : en handbok, Gunnar Lennermo (Lenke)
DualSun (Lenke)
Vi vet at det ikke alltid er enkelt å vite hvilket produkt eller hvilken løsning som passer best. Enten du har spørsmål om sortimentet vårt, trenger veiledning eller ønsker hjelp til å finne en løsning som passer akkurat dine behov, er vi her for deg. Med kunnskapen og erfaringen vår hjelper vi deg med å ta det rette valget.


