1. Start
  2. /
  3. Kunnskapsbase
  4. /
  5. Hvordan tolker du solcellepanelets datablad?

Innledning

I dette innlegget skal Teknikbloggen ta for seg hvordan du tolker databladet til et solcellepanel. Det presenteres mange tall og forkortelser, og det kan være mye å sette seg inn i både for deg som kjøper et solcelleanlegg, og for folk i bransjen. Teknikbloggen skal derfor gjøre et tappert forsøk på å rydde opp i begrepene!

Før vi begynner, følger her en kort liste med forkortelser. Gå gjerne tilbake og se på disse mens du leser innlegget. Vi skal også bruke LONGis 450 Wp-panel som eksempelpanel, med følgende elektriske data.

Modellnummer LR4-72HPH-450M
Testforhold STC NOCT
Maksimal effekt (Pmax/W) 450 333.4
Tomgangsspenning (Voc/V) 49.3 46.0
Kortslutningsstrøm (Isc/A) 11.60 9.35
Spenning ved maksimal effekt (Vmp/V) 41.5 38.3
Strøm ved maksimal effekt (Imp/A) 10.85 8.70
Modulvirkningsgrad (%) 20.7
Figur 1. Datablad for et solcellepanel på 450 Wp fra LONGi

Liste over forkortelser

STC – Standard test conditions. «Laboratorielignende forhold»

NOCT – Nominal Operating Cell Temperature, nominell driftstemperatur for solcellen og mer realistiske sammenligningstall.

Pmax – maksimal effekt som oppnås ved STC eller NOCT

Voc – Open Circuit Voltage, åpen kretsspenning. Den høyeste spenningen som oppnås ved STC eller NOCT. Måles mellom pluss- og minuskontaktene.

Isc – Short Circuit Current. Kortslutningsstrøm, den høyeste strømmen som oppnås ved STC eller NOCT. Måles med en kortslutning mellom pluss- og minuskontaktene.

MPP – Maximum Power Point, maksimalt effektpunkt. En driftstilstand for solcellepanelet der høyest effekt oppnås.

Module efficiency – moduleffektivitet/virkningsgrad. Hvor mye av sollyset som omdannes til likestrøm, angitt i prosent.

Lysets forutsetninger for å nå solcellepanelet

Solens vinkel mot jorden er det som blant annet bestemmer hvor mye solenergi et solcellepanel produserer. Avhengig av hvor på jorden solcellepanelet er plassert, vil ulike vinkler og orienteringer være fordelaktige. På den nordlige halvkule plasseres panelene mot sør (men øst og vest fungerer også), mens panelene på den sørlige halvkule plasseres mot nord.

Solcellepaneler er egentlig et ganske dårlig navn, lyspaneler hadde vært bedre. Spesielt siden det er lyset som er den viktige ingrediensen for å skape likestrømmen i solcellepanelet. Det er heller ikke bare det direkte sollyset som blir til brukbar solstrøm, men også det diffuse lyset som reflekteres via skyer, er en viktig bestanddel. For hvor mange dårlige dager har vi ikke når forholdene ikke er perfekte, men vi likevel kommer til å produsere solstrøm!

I tillegg er innstråling via albedo en viktig parameter å ta med i betraktningen. Hvis man for eksempel bor nær en innsjø, kan refleksjoner fra innsjøen reflekteres mot panelene og bidra positivt til produksjonen. Albedo er selve refleksjonen fra bakken. Dere som er miljøinteresserte, kjenner til at albedotallet endres hvis bakken endres når is og snø smelter og bakken blir til jord og stein (som absorberer mye bedre enn snø og is).

Albedo blir også mer interessant når man snakker om bifacial-paneler, det vil si tosidige solcellepaneler. Siden disse kan fange opp sollys fra to sider, blir albedoeffekten mer merkbar.

 

Avhengig av hvilken vinkel sollyset treffer solcellepanelet med, har det gått gjennom ulike mengder atmosfære, og dermed blitt påvirket av molekylene som finnes i atmosfæren, som oksygen og nitrogen, men også smuss og forurensninger. Dette avgjør hvilket lys, det vil si hvilket lysspekter, som når solcellepanelet. Ved STC (som vil bli beskrevet i detalj nedenfor) brukes AM1,5, det vil si 1,5 ganger luftmassen (air mass) sammenlignet med senit.
 

Hvis sollyset ikke hadde passert gjennom noen atmosfære i det hele tatt, dvs. AM=0, ville den grå linjen i diagrammet nedenfor vist hvilke lysbølgelengder som slapp gjennom. Jo mer atmosfære solstrålene passerer gjennom, desto mer energi går tapt. Det er også ulike farger (bølgelengder) på lyset som slipper gjennom. Ulike solcellepaneler er ulikt gode til å absorbere ulike bølgelengder. Det er svært vanskelig å si hvilke solcellepaneler som er bedre eller dårligere enn andre, men hvis vi på Teknikbloggen får tak i en professor fra KTH, kan vi sikkert finne ut av det!
 

Standard Test Conditions (STC)

Standard Test Conditions eller STC er et forhåndsdefinert testtilfelle som alle produsenter av solcellepaneler bruker for å kategorisere, merke og teste solcellepaneler. Forholdene er definert slik:

Solinnstråling: 1000W/m2
Celletemperatur: 25°C
Lysspekter: tilsvarende luftmasse (air mass) AM 1,5.

Det ville vært nærmest umulig for både hobbyfikseren og fagfolk hvis det ikke fantes standardiserte forutsetninger for å kunne sammenligne solcellepaneler. STC brukes derfor alltid som referanseverdi når man sammenligner ulike solcellepaneler. STC er altså en bestemt driftsbetingelse som alle paneler som forlater en solcellepanelfabrikk, testes under.

Det holder imidlertid at temperaturen endres eller at lysinnstrålingen ikke er nøyaktig 1000W/m2 for at man ikke lenger skal ha STC-forhold, og det vil skje i virkeligheten. Man kan si at et solcellepanel er en komplisert maskin med mange knotter og innstillinger, men for å kunne sammenligne disse «maskinene» stiller vi inn alle knottene og kontrollene på samme måte.

Det som skiller panelene, er selvfølgelig aspekter som kvalitet og CSR-arbeid. I tillegg til at man ikke bør stirre seg blind på STC-verdiene, vil ulike paneler oppføre seg forskjellig utenfor STCs forhåndsdefinerte verden. Temperaturkoeffisienter er for eksempel et slikt aspekt. Ulike paneler mister ulik mengde effekt når det blir varmt. Tap som kan koste dyrt i løpet av panelenes levetid.

Virkelighetsnært nok?

Fordi STC-forholdene er relativt spesifikke og ikke forekommer spesielt ofte under virkelige forhold, har man utarbeidet mer realistiske verdier som også presenteres i databladet for solcellepanelet. Slik vet man som kjøper av solcellepanelet hvordan panelet produserer under realistiske forhold, og ikke bare i et laboratorium.

Disse mer realistiske forholdene kalles NOCT eller Nominal Cell Operating Temperature (nominell driftstemperatur for solcellen). Forholdene defineres slik:

  • Solinnstråling: 800W/m2
  • Omgivelsestemperatur: 20°C
  • Solcellet emperatur 45°C (ulikt for hvert solcellepanel).
  • Lysspektrum: tilsvarende luftmasse (air mass) AM 1,5.
  • Vindhastighet: 1m/s

Allerede ut fra denne informasjonen ser man at solcellepanelet under mer virkelighetsnære forhold ikke produserer i henhold til STC. Effekten går for eksempel fra 450Wp til 333Wp når man sammenligner STC- og NOCT-verdien. Hvis man som prosjekterende for eksempel bare har tatt hensyn til STC-verdier, vil man alltid kjøpe en for dyr og for stor vekselretter. Dette er en av grunnene til at man velger å dimensjonere solcellepanelets effekt i forhold til vekselretterens effekt til ca. 120 %. Det er rett og slett ingen grunn til å betale for overkapasitet som vil bli brukt noen få timer i året. Man snakker gjerne om et DC:AC-forhold, men hvis man skal være helt nøyaktig, bør man nok også presisere at det er DC:AC ved STC man har kalkulert med.

 

Temperaturavhengigheten til solcellepanelet

Hvert solcellepanel har tre temperaturkoeffisienter. Disse angir hvor mange prosent per grad Celsius strømmen, spenningen og effekten i panelet endres når temperaturen endres. Siden STC og NOCT bare er to øyeblikksbilder av hvordan et solcellepanel yter, gir temperaturkoeffisientene et «dynamisk bilde» av hvordan et solcellepanel yter ved ulike temperaturer.

Hvis vi tar eksempelet nedenfor og bare fokuserer på fortegnet (altså pluss eller minus) foran koeffisienten, er sammenhengen positiv for Isc, altså strømmen. Det innebærer at strømmen øker når temperaturen stiger. Dette skyldes at motstanden blir mindre, og elektronene flyter lettere gjennom panelet. For Voc, altså spenningen, er fortegnet negativt. Det innebærer at spenningen synker når temperaturen stiger. På samme måte øker spenningen i panelet når temperaturen synker. Det betyr at man må ta hensyn til temperaturen når man prosjekterer et solcelleanlegg, for det er på årets kaldeste (og solrike) dag at den høyeste spenningen oppnås i systemet. Hvis man ikke tar hensyn til dette, kan man ødelegge vekselretteren (eller optimereren) sin!

Når vi til slutt ser på det samlede resultatet, ser vi at effekten Pmax har et negativt fortegn. Det vil si at solcellepanelet gir mindre effekt hvis det blir varmere. Dette ser man også når man slår sammen spenning og strøm (som multiplisert gir effekt, P=IxU): Temperaturfølsomheten er større for spenning enn for strøm. Det vil si at når temperaturen endres med én grad, endres spenningen mer, og dermed er det den som påvirker mest.

  • Temperaturkoeffisient for Isc: +0.057%/°C
  • Temperaturkoeffisient for Voc: −0.286%/°C
  • Temperaturkoeffisient for Pmax: −0.370%/°C

Ser man på sammenhengen mellom strøm og spenning i en graf for flere ulike celletemperaturer, her fra 25 til 75 grader, ser man at strømmen I varierer fra ca. 11,8 til 12 A når temperaturen er henholdsvis lav og høy. Spenningen varierer fra ca. 41 til 49 V, en mye større prosentvis forskjell.

 

Solcellepanelets lysavhengighet

Hvis vi i stedet for å la temperaturen variere låser den på 25 grader og ser på hvordan et solcellepanel produserer ved ulike nivåer av solinnstråling. Her har vi 200–1000 W/m2. Helt konkret tilsvarer dette alt fra daggry til en solrik sommerdag.

Ikke overraskende øker effekten når solinnstrålingen øker, og et solcellepanel produserer mer effekt i solvær enn i overskyet vær. En interessant observasjon i grafen er at selv om solinnstrålingen går fra daggry til høysommer, varierer spenningen bare fra ca. 46 V til 49 V. Det innebærer at hvis man for eksempel har solcellepaneler på et øst- og et vestvendt tak, vil spenningen fra panelene være nesten den samme. Dette skyldes at spenningen ikke er særlig lysfølsom. Prosjekterende kan bruke dette til for eksempel å parallellkoble strenger i ulike himmelretninger, hvis de har samme spenning, noe to strenger har dersom de har like mange solcellepaneler og er av samme type!

 

Hvis vi i stedet ser på hvordan strømmen varierer når vi endrer lysforholdene, ser vi at strømmen ville gjort et hopp dersom vi momentant endret lysforholdene. Strømmen varierer fra ca. 2 til ca. 12 A, dvs. en faktor på 6!

Det man også kan observere i grafen, er at strømmen holder seg relativt stabil, dvs. horisontal, for så å falle kraftig etter ca. 40 V. Dette er svært karakteristisk for dioder innen elektronikken.

 

FAQ

Kan solcellepanelene mine produsere mer enn Pmax ved STC?

Ja, hvis temperaturen er lavere eller solinnstrålingen høyere. Det er imidlertid uvanlig at det både er kaldere og samtidig mye solinnstråling. Men ved for eksempel skiftende skydekke en kald vårdag kan man få god effekt. Dette varer til panelene (solcellene) varmes opp og dermed får lavere virkningsgrad.

Hvor mye produserer solcellepanelene mine på en regnværsdag?

Siden panelets effekt avhenger av så mange parametere (som for eksempel strøm, spenning, temperatur, lysspekter, lysintensitet, vindhastighet osv.), er det i praksis umulig å angi en verdi. Det avhenger ganske enkelt av hvor mørke skyene er, og hvor mye lys de slipper gjennom. Man kunne riktignok si omtrent 20 % av makskapasiteten, men spørsmålet er mer komplekst enn som så!

Hvor mye effekt får jeg med orientering x og takvinkel y?

Effekten er nesten uinteressant. Det er som å spørre «hvor langt kan jeg kjøre med en elbil som har en topphastighet på 200 km/t». Det er mer relevant å spørre hvor mye energi jeg vil få ut av et bestemt tak med gitte forutsetninger i løpet av et år.

Avslutning

Oppsummert er det noen viktige punkter å ta med seg:

  • Kjenne til hvordan solcellepanelet påvirkes av temperaturen
  • Vite hvordan ulike nivåer av lysinnstråling påvirker solcellepanelet
  • Kjenne til forskjellene mellom STC og NOCT, og hvordan de brukes
  • Vite hvordan man tolker et datablad fra en solcelleprodusent

Å kunne tolke databladene vil gjøre det lettere for deg å sammenligne ulike typer solcellepaneler og få en dypere forståelse av mekanismene som ligger bak hvordan et solcellepanel fungerer, ikke minst under nordiske forhold

Trenger du hjelp til å finne det rette?

Vi vet at det ikke alltid er enkelt å vite hvilket produkt eller hvilken løsning som passer best. Enten du har spørsmål om sortimentet vårt, trenger veiledning eller ønsker hjelp til å finne en løsning som passer akkurat dine behov, er vi her for deg. Med kunnskapen og erfaringen vår hjelper vi deg med å ta det rette valget.

Relaterte innlegg

Solcellepaneler under blå himmel med logoene Senergia og Lazarus over.

Senergia får en langsiktig og finansielt solid hovedeier

Senergia Nordic AB, en ledende nordisk distributør av løsninger innen solenergi, elbillading og energilagring, får en ny hovedeier. Lazarus Industriförvaltning blir majoritetseier i Senergia gjennom en kapitalutvidelse. Med Lazarus som ny hovedeier får...

Senergias påtroppende administrerende direktør Tim Ljunggren – Det er nå framtidens energibransje formes

Da mine to medgründere Jonas og Thomas sa at Senergia skulle bli Sveriges ledende grossist og omsette for 500 millioner kroner på tre år, tenkte jeg: «Disse gutta er helt virkelighetsfjerne – ja, de er helt gale.» I etterpåklokskapens lys tok det 3,5 år...

Senergia blir eksklusiv distributør av ATMOCE i Sverige

Senergia har inngått en eksklusiv distribusjonsavtale med ATMOCE – en internasjonal teknologipioner innen mikroinverterbasert solenergiproduksjon, energilagring og smarte energistyringssystemer. Gjennom samarbeidet får svenske installatører og sluttkund...

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler

Informasjonskapsler («cookies») består av små tekstfiler. Tekstfilene inneholder data som lagres på enheten din. For å kunne plassere enkelte typer informasjonskapsler trenger vi ditt samtykke. Vi i Senergia AB, organisasjonsnummer 556969-6023, bruker disse typene informasjonskapsler. Hvis du vil lese mer om hvilke informasjonskapsler vi bruker og lagringstiden, klikk her for å gå til vår personvernerklæring for informasjonskapsler.

Gen cookie notice-inställningar

Nødvendige cookies

Check to consent to the use of Nødvendige cookies
Nødvendige informasjonskapsler er informasjonskapsler som må plasseres for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Grunnleggende funksjoner er for eksempel informasjonskapsler som er nødvendige for at du skal bruke menyer og navigere på nettstedet.

Statistikk-informasjonskapsler

Check to consent to the use of Statistikk-informasjonskapsler
For å vite hvordan du samhandler med nettsiden plasserer vi informasjonskapsler for å samle inn statistikk. Disse informasjonskapslene anonymiserer personopplysninger.

Informasjonskapsler for annonsemåling

Check to consent to the use of Informasjonskapsler for annonsemåling
For å kunne gi en bedre service og opplevelse plasserer vi informasjonskapsler for å skreddersy markedsføring for deg. Et annet formål med denne utplasseringen er å markedsføre produkter eller tjenester til deg, gi skreddersydde tilbud eller markedsføre og gi anbefalinger om nye konsepter basert på det du har kjøpt hos oss tidligere.

Ad measurement user cookies

Check to consent to the use of Ad measurement user cookies
In order to show relevant ads we place cookies to tailor ads for you

Personalized ads cookies

Check to consent to the use of Personalized ads cookies
To show relevant and personal ads we place cookies to provide unique offers that are tailored to your user data