

Et solenergianlegg kan av åpenbare grunner bare produsere strøm når solen skinner. Dette gjør at produksjonen nesten uansett bruksområde for solstrøm ikke vil samsvare med strømforbruket, ettersom de skjer på ulike tidspunkter. Energilagring generelt og batterier spesielt er blitt beskrevet som energisystemets hellige gral og kan ses på som en sveitsisk lommekniv.

Bruksområdene for batterier er mange, og det finnes dessuten mange ulike batterityper og batterikjemier som er fordelaktige i ulike bruksområder og anvendelser. Likevel er bildet av batterilagre ofte ensidig, og det generaliseres ofte for mye til at man kan trekke spesifikke konklusjoner om de ulike fordelene og ulempene ved batterisystemer og de forskjellige bruksområdene for batterier. For sluttbrukere av et batterilager er det viktig å være klar over at selv om et batteri kan brukes til mange ulike ting, kan ikke alle batterier gjøre alt. Det kreves nøye prosjektering og systemdesign for at batterisystemet skal innfri forventningene. Det er også viktig å forstå at metodene for styring av batteriet utelukker hverandre. Det betyr at man ikke kan styre på to måter samtidig. Man må velge. Det betyr også at bruksområdet og anvendelsen påvirkes sterkt av hvordan man kan styre batteriet.
Et batteri kan brukes på mange ulike måter og styres etter forskjellige parametere. Innstillingene gjøres i batteriets styringssystem (oftest inverteren), men eksterne styringssystemer, såkalte EMS (energy management system), forekommer også. Flere inverterprodusenter tilbyr også styring via egen kode, enten gjennom et API eller åpne protokoller. Dette åpner for framtidige bruksområder og programvarestyring, for eksempel Google Home Assistant.
Et av de vanligste bruksområdene, særlig i land med høye energikostnader (det vil si høy pris per kWh), er at det finnes økonomiske insentiver til å lade batteriet med billige, egenproduserte kilowattimer og deretter lade det ut når solen har gått ned. Avhengig av årstid og energibehov kan batteriet dekke alt fra noen timer til helt fram til neste dag. Styringen av batteriet i dette tilfellet bygger på at registrert eksport utløser lading av batteriet. Når batteriet er fullt, eksporteres strømmen og selges på nettet.


Avhengig av hvilket år man legger til grunn, blir lønnsomhetsberegningen noe annerledes, men for et batteri på 10 kWh ligger lønnsomheten et sted mellom å spare noen hundrelapper i året og å tape noen hundrelapper i året. Grunnen til at lønnsomheten kan være negativ, er at prisen er høyere midt på dagen når batteriet lades opp. Da kan man få negativ lønnsomhet dersom prisen er lavere om kvelden når man selger strømmen.
Prisen på den nordiske kraftbørsen Nordpool fastsettes kl. 14.00 for handelen neste dag. Det vil si at strømprisen er kjent flere timer på forhånd. Dette kan man utnytte ved å lade batteriet når prisen er lav (vanligvis om natten) og deretter lade det ut i timene med høy pris. Denne styringsmetoden kalles spotprisoptimalisering eller spotprisarbitrasje.


Ved spotprisoptimalisering av et batterilager (for eksempel et på 10 kWh) er lønnsomheten sterkt avhengig av variasjonen i strømprisen mellom natt og dag. Sammenligner man de siste årene og for eksempel tar lavprisåret 2021, da lønnsomheten var 500 kr/år, med 2023, da energiprisene var skyhøye og lønnsomheten var 3700 kr/år, ser man at det er et svært volatilt marked, og at lønnsomheten til batteriet er helt avhengig av energimarkedet.
| År | Lønnsomhet |
|---|---|
| 2021 | 500 kr/år |
| 2022 | 1 400 kr/år |
| 2023 | 3 700 kr/år |
Når nattlading brukes, lades batteriet opp i noen timer etter kl. 00.00, slik at det er fulladet til frokost og deretter lades ut. På dagtid tar solcellene seg av eventuelt strømforbruk og lader batteriet. Utover kvelden kan batteriet lades ut for å unngå timene med de høyeste prisene om kvelden.

Tidsstyring innebærer at batteriets lading og utlading styres etter tid. Dette er en mer statisk måte å styre et batterilager på, men er ofte den metoden som er innebygd i programvaren fra fabrikk. Kort og godt fordi det er mange energimarkeder å integrere mot hvis man er produsent av batteriinvertere. Dette skal derfor ikke forveksles med spotprisoptimalisering, som gjøres basert på strømprisen, mens tidsstyring kun styres etter tiden. Det er riktignok mulig å trekke konklusjoner om når prisene pleier å være høye eller lave. Men det er ingen garanti for at man lykkes.

Senest i 2027 skal effekttariffer være innført hos svenske nettselskaper, ifølge Energimyndigheten. Nøyaktig hvordan tariffen vil utformes, vil variere mellom ulike nettselskaper, men generelt vil høye gjennomsnittseffekter bli straffet. Effekttariffen skal bidra til å redusere høye effektuttak og jevne ut belastningen på strømnettet. Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er det betydelig mer kostnadseffektivt å utforme et strømsystem som kan håndtere en lavere effekttopp. Det er viktig å understreke at man betaler både for effekten og energien. Det finnes allerede effekttariffer i dag, særlig for dem som har høyere hovedsikringer. Vanligvis 63–125 A. Effekttariffen gjør dermed at husholdninger som kan redusere effekttoppene sine, ikke blir straffet med høye effektkostnader. Göteborg har for eksempel allerede innført effekttariff for alle abonnementene sine, fra den lille villaen til den store industribedriften.
For en huseier betyr dette at det finnes både insentiver og penger å spare ved å spre strømforbruket utover. Hvis for eksempel et boblebad bruker 3 kW, en elbil 5 kW og en vaskemaskin 1 kW, gir dette en effekttopp på 9 kW hvis de brukes samtidig. Hvis man i stedet fordeler strømforbruket utover, vil den høyeste timen bare omfatte elbilladingen (som har det høyeste effektuttaket), og toppen blir dermed 5 kW. Forskjellen mellom disse to effekttoppene er 4 kW, og i kroner sparer man for eksempel 145 kr den måneden i Göteborg Energis nett (der prisen er 36,25 kr/kW).

Hvordan effekttoppen beregnes, vil variere fra netteier til netteier. I Göteborg beregnes den som gjennomsnittet av de tre høyeste timene hver måned, fordelt på tre ulike døgn. Det man tydelig kan konstatere, er at eiendomseiere som kan tilpasse seg og bruke strømmen sin på en smartere måte, vil være vinnere!

Effekttariffer henger sammen med batterilagring og å kutte effekttopper ved at batteriet kan stilles inn til å håndtere effektuttaket når det overstiger et fastsatt nivå. Det innebærer at batteriet håndterer effekttoppen, og at strømnettet bare utnyttes opp til et fastsatt nivå. Dermed får man en direkte gevinst ved å unngå effekttoppen fra netteieren ved hjelp av batteriet.

Et batteri som skal dimensjoneres for effekttoppreduksjon, må dimensjoneres nøyaktig. Hvis man ikke lykkes med dimensjoneringen, unngår man ikke disse kostnadene, samtidig som man har investert i et batteri. Et batteri som brukes til å redusere effektkostnader, prioriterer å lade fra strømnettet for alltid å være fullt dersom det oppstår en effekttopp. Det vil si at så snart bygningens effektuttak går under batteriets utladningspunkt, begynner det i stedet å lade fra strømnettet (eller via solenergi).
Siden et batteri både har en effekt og en energikapasitet, har også effekttoppen det. Høyden på effekttoppen er effekten, det vil si at man må ha et tilstrekkelig kraftig batteri for å kunne håndtere hele toppen.

Når toppen varer en viss tid, vil den sammen med effekten tilsvare en viss mengde energi. Dette kan ses som arealet av toppen. En topp som varer lenger, får dermed et større areal og krever mer energi (kjemisk bundet energi fra batteriet), uten nødvendigvis å kreve høyere effekt.

Dimensjoneringen må ikke bare ta hensyn til én topp. Hvis det for eksempel oppstår flere topper etter hverandre, og batteriet ikke rekker å lades opp igjen mellom dem, kan det være nødvendig å ta hensyn til dem som én sammenhengende topp. I tillegg må batteriets degradering og faktiske utladingsvindu tas i betraktning. Dette skyldes at ikke hele batterikapasiteten brukes, og at batteriets kapasitet forventes å bli redusert hvert år. Det bør også alltid legges inn en viss sikkerhetsmargin for å unngå at batteriet går tomt under en effekttopp.
Lønnsomheten ved å kappe effekttopper er sterkt avhengig av prisen per kW fra netteieren. Trenden har vært tydelig: Prisen øker år for år. Kostnaden varierer avhengig av hvilket nettselskap man har. Hos EON Syd er prisen for eksempel 117,50 kr/kW, mens den hos Göteborg Energi er 36,25 kr/kW.
Hvor mye av effekttoppen det er mulig å kappe, avhenger helt av bruksmønsteret for strøm i bygningen. Men basert på potensialet til et batteri kan vi anslå verdien. Hvis vi antar et Ferroamp-anlegg med et Energy Storage Stack-batteri (ESS) med en kapasitet på 10 kWh/6 kW, antar vi at man kan kappe effekttoppen med 5 kW (det vil si ikke hele kapasiteten på 6 kW). Besparelsen per måned blir dermed 587–181 kr i reduserte nettkostnader.
En vanlig inverter kan som kjent ikke drive huset hvis det blir strømbrudd. Men hvis man investerer i en inverter som støtter backup, kan hele eller deler av huset drives selv om det er strømbrudd.
Dette er et svært vanlig spørsmål fra personer som skal investere i et solenergisystem. Ofte fordi man tror at alle invertere kan gjøre dette. Men det stemmer ikke. Det er bare enkelte modeller av invertere som kan brukes til øydrift, og de gjør det på ulike måter.
For øydrift og backup er det noen begreper det er greit å kjenne til:
Backup – inverteren slår seg av i noen sekunder og opptil et halvt minutt før den starter opp igjen i øydrift.
UPS, Uninterruptable Power Supply – Inverteren kobler over til øydrift i løpet av noen få millisekunder. Det gjør at elektronikk ikke engang rekker å slå seg av.
Enfase- eller trefasebackup – Selv om inverteren er trefaset, er det ikke sikkert at den kan levere trefasebackup. Det vil si backup på alle tre fasene, slik at man for eksempel kan drive trefaselaster som en varmepumpe eller en vannpumpe.

For å dimensjonere et øydriftanlegg (merk at vi tar utgangspunkt i at anlegget i normal drift er tilkoblet strømnettet), må både effekt og energi tas i betraktning. I tillegg må man ta designvalg om anlegget skal ha UPS-funksjonalitet, om inverteren skal levere én eller tre faser i øydrift, og om hele eller deler av anlegget skal kunne kjøres i øydrift.
Som bruker av et øydriftsystem bør man på forhånd tydelig spesifisere kravene til hvilke laster som skal drives ved øydrift, samt hvor mange timer øydriften skal kunne vare (uten solenergi). Akkurat som ved effekttoppskjæring må batteriets degradering og utladingsvindu tas i betraktning. I tillegg må man ta hensyn til at hvis batteriet for eksempel brukes til noe annet før strømbruddet, er det ikke sikkert at batteriet er 100 % fulladet. Dette bidrar ytterligere til usikkerheten og gjør at man bør sette av en del av batterikapasiteten til nøddrift ved strømbrudd, for eksempel 30 % av kapasiteten.
Hvis en enebolig bruker 20 000 kWh/år, tilsvarer det et gjennomsnittlig strømforbruk på 54 kWh/dag. Et typisk stasjonært villabatteri er ca. 10 kWh. Dette bør sette standarden for hvor lenge og hva som skal drives. Rent teknisk kan hva som helst drives, i prinsippet hvor lenge som helst. Det blir et kostnadsspørsmål og bestemmes av hvor mye du ønsker å investere.
Avveiningen når et øydriftanlegg dimensjoneres, er at jo flere ting som skal drives ved strømbrudd, desto raskere tømmes batteriet. Å finne et passende nivå for hva som er kritisk under øydrift, og hva man klarer seg uten, er viktig forarbeid. Belysning og ruter er for eksempel små laster sammenlignet med varmepumpen. Ikke glem at øydriftanlegg krever et eksternt jordspyd.
Elsystemet må alltid være i balanse. Til enhver tid må det produseres like mye elektrisitet som det forbrukes. Balansen kan opprettholdes ved å styre både produksjon og strømforbruk. Svenska Kraftnät har ansvaret for balansen i strømnettet, og de kjøper på sin side muligheten til å styre strømforbruk på strømmarkedet. Tidligere har bare større strømforbrukere kunnet delta i handelen med frekvenstjenester (for eksempel vannkraftverk). Mindre ressurser har tidligere vært utestengt, men når en aktør samler flere ressurser, dannes det et virtuelt kraftverk av aggregerte, fleksible ressurser, som nå får delta. Dette kan for eksempel være batterier, elbilladere eller solceller som kan brukes i disse fleksibilitetsmarkedene. Ved hjelp av disse tjenestene og aktørene (kalt aggregatorer) kan både boligeiere og borettslag som eier en fleksibel ressurs, få inntekter fra disse markedene.

Det finnes flere ulike måter å bruke et batteri på. Mange av disse utelukker hverandre. Det vil si at man bare kan gjøre én av dem om gangen. Dette gjør at man må prioritere hvilken aktivitet man vil at batterilageret skal utføre. Grunnlaget for en vellykket prosjektering er god forståelse av bestillerens krav, samt god produktkunnskap.
Vi vet at det ikke alltid er enkelt å vite hvilket produkt eller hvilken løsning som passer best. Uansett om du har spørsmål om sortimentet vårt, trenger veiledning eller ønsker hjelp til å finne en løsning som passer akkurat dine behov, er vi her for deg. Med kunnskapen og erfaringen vår hjelper vi deg med å ta det rette valget.


