

For å utnytte strømnettene bedre planlegger strømnettselskapene å innføre en rushtidsavgift i strømnettet, kalt effekttariff. Dette innebærer at du ikke bare kommer til å betale for energien (kilowattimene, kWh) du bruker, men også for effekten (kilowatt, kW). For et større gårdsbruk eller en industribedrift er dette allerede en realitet. De fleste nettselskapene bruker effekttariff når man trenger en hovedsikring på over 63 A. Dette vil gi forbrukere og bedrifter insentiver til å holde effektuttaket nede, siden dette har direkte innvirkning på forbrukerens strømmostnad. La oss illustrere dette med et eksempel fra strømnettselskapet Eon Syd:
| Hovedsikring | Nettleietype | Nettleieavgift Kr per måned |
El-overføringsavgift, øre per kWh |
Effektavgift, kroner per kW og måned |
|---|---|---|---|---|
| 63A | Sikringsbasert nettleie | 1987,50 | 65,425 | 0 |
| 80A | Effektbasert nettleie | 750 | 49,775 | 110,50 |
Hvis vi antar et forbruk på 10 000 kWh og et maksimalt effektuttak på 40 kW, blir kostnadene som følger:
| Hovedsikring | Nettleieavtale | Total kostnad (1 måned) | Total årsforskjell |
|---|---|---|---|
| 63A | Nettleie basert på hovedsikring | 8 530 | 0 |
| 80A | Effektbasert nettleie | 10 147,50 | +19 410 |
Merk at tallene i eksemplet ovenfor allerede er gjeldende i dag. I fremtiden vil effektbasert nettleie bli innført helt ned til dem som i dag har 16 A hovedsikring. Den faste avgiften vil sannsynligvis gå ned, men på grunn av den variable delen som avhenger av effekten, vil mange sannsynligvis måtte betale mer i måneden hvis de ikke tilpasser forbruksmønsteret sitt. 40 kW tilsvarer dessuten bare 58 A, noe som ikke engang krever 80 A hovedsikring. Med en mer realistisk antakelse om 80 A hovedsikring og en høyeste effekttopp på 75 A blir forskjellen enda større!
Mange mindre energiselskaper har allerede innført effektbasert nettleie, men den brede innføringen vil først skje når Vattenfall, Eon og Ellevio går over til effektbasert nettleie for sine millioner av strømkunder. I et intervju med TT sa Anne Vadasz Nilsson i energimarkedsinspeksjonen: «Det vil komme bindende regler».
Ser man på selskapene som allerede har effektbasert nettleie i dag, er det ganske store forskjeller.
Her er noen eksempler på hvordan det ser ut i ulike strømnett i dag:
Ser man enda lenger fram i tid, vil avlesningen gå over til kvartersavlesning i stedet for, som i dag, avlesning per time. Det vil gjøre at flere effekttopper blir identifisert, og at effektuttaket baseres på det høyeste gjennomsnittet per kvarter.
For den enkelte boligeier betyr effektbasert nettleie at man må bli mer aktiv og påvirke hvordan man bruker effekten. Det kan for eksempel innebære at man ikke bruker badstuen, ovnen og brødristeren samtidig hjemme. Effektbasert nettleie skaper imidlertid insentiver for to ting som ligger Senergias kunder varmt om hjertet: effektiv utnyttelse av elbillading, effektkontroll ved hjelp av batterier og smart styring av laster.
Hvis man bare lader hjemme uten å styre elbilladeren, risikerer man ikke bare at hovedsikringen går, men man vil også skape høye effekttopper som man må betale for. Løsningen er å lastbalansere elbilladingen, og for eksempel har Ctek E-mobility en rekke løsninger for dette. En av dem er NanoGrid Home, som sørger for at hovedsikringen aldri går ved å lese av strømforbruket i bygningen og deretter tilpasse ladingen til et nivå som både bilen og hovedsikringen er fornøyd med.

Hvis man har en vekselretter som er klargjort for batteri, samt et batteri med tilstrekkelig rask responstid, kan man bruke batteriet til å kutte forbrukstoppene (som man da ikke betaler effektbasert nettleie for). På bildet nedenfor kjøper man inn de oransje effektnivåene, mens de svarte (toppene) dekkes av batteriet. Dette innebærer at batteriet hele tiden overvåker forbruket og sørger for at sikringen ikke går, samt at effektuttaket holdes på et så lavt nivå som mulig ut fra mengden batterikapasitet som er tilgjengelig.

Vær oppmerksom på at de fleste vekselrettere og batteriløsninger ikke klarer denne typen effektstyring i dag. Eksempler på to systemer som klarer det, er Ferroamps Energy Hub og SMAs 60 kW batterivekselretter Tripower Storage 60.
Når energisystemene kobles sammen, for eksempel lading av elbil, solenergi, batterier og smarthusfunksjoner, blir det mulig å styre eiendommen bedre. Dette vil gjøre det mulig å oppnå høy komfort samtidig som energiutnyttelsen effektiviseres og optimaliseres. Å kjøre både vaskemaskinen og oppvaskmaskinen på dagtid når solen skinner, eller å lade elbilen smart når strømprisen er lav, vil bli like selvsagt som å pusse tennene. Etter hvert som signalene til sluttforbrukeren blir tydeligere, øker også insentivene til å
Mange som investerer i et solcelleanlegg i dag, i 2020, må innse at forutsetningene (tenk: spillereglene) for å eie og drive et produksjonsanlegg kommer til å endre seg. Det gjelder å planlegge for framtidens løsninger, samtidig som man allerede i dag må begynne reisen mot å bli prosument og en aktiv del av framtidens energisystem.
Spillereglene kommer til å endre seg, enten vi vil det eller ikke. Både måten man tar betalt for effekt og energi på, men også hele energilandskapet, er i endring når titusenvis av villaeiere, butikkeiere, eiendomseiere osv. investerer i egne kraftverk på takene og eiendommene sine. De som er med allerede nå og tar riktige strategiske beslutninger, bygger for framtiden og kjenner til hvordan energilandskapet endrer seg, vil ha en fordel.
Ferroamps karismatiske selger Torbjörn Wulf fant på uttrykket: «Bruk energi på effekt, ikke på energi». I dette blogginnlegget, som er del 2 om effektbaserte nettleier, skal vi gå i dybden på hva Torbjörn egentlig mente, og hvordan man kan forberede seg (og solcelleanlegget sitt) på de kommende effektbaserte nettleiene!
La oss begynne med å illustrere hvordan det kan se ut når en eiendom har tatt kontroll over effektuttaket sitt. Dette kan ses på den flate toppen på den svarte kurven, der batteriet går inn og kutter effekttoppen. Effekten fra strømnettet blir negativ når produksjonen overstiger forbruket, noe som kan ses når den svarte linjen passerer x-aksen.

Den svarte linjen kunne vært presset enda lavere, men det ville krevd større batterikapasitet. I praksis blir det en økonomisk avveining mellom hvor mye batterikapasitet man har råd til, og hvor mye batterikapasitet som kreves.
Før vi går videre, skal vi belyse to sentrale batteribegreper:
For å forstå disse to begrepene bedre kan man sammenligne dem med en vannkanne. Hvor mye vann kannen rommer, måles i liter. Tilsvarende for batteriet er hvor mange kWh energi som kan lagres i batteriet. Åpningen på kannen der korken sitter, avgjør hvor raskt man kan helle vann inn i og ut av kannen. Tilsvarende i batterieeksemplet er lade- og utladningsevnen, målt i kW.
Noen eksempler:
Det som er viktig å tenke på her, er at batteriet må ha tilstrekkelig stor kapasitet, slik at det ikke blir tomt under en effekttopp man prøver å kutte. Da kan ingenting dempe toppen, og man må betale for den. Det vil si at det må være tilstrekkelig mye energi lagret i batteriet. Det samme skjer hvis man får en effekttopp på for eksempel 20 kW, mens batteriet bare har en utladningskapasitet på 10 kW. Selv om batteriet er helt fulladet (100 %), er ikke effekten tilstrekkelig til å kutte toppen.
For en boligeier som skal holde effektuttaket nede, er to batteristørrelser spesielt vanlige: Nilars 5,76 kWh/5,76 kW og Power Station Mini 10 kWh/4 kW. Hvor langt man kommer med disse batteriene, avhenger helt av forutsetningene, det vil si hvordan man bruker effekten i eiendommen. Få og relativt korte effekttopper kan definitivt avhjelpes med det mindre Nilar-batteriet, mens det kanskje ikke egner seg til å kutte en bredere effekttopp (som krever mye batterikapasitet).
Det finnes noen ulike måter en eiendomseier kan tjene penger på batteriet sitt:
Hvis effektbehovet er litt høyere enn det hovedsikringen tåler, kan batteriet gå inn og ta disse toppene. Det betyr at man i eksemplet nedenfor egentlig ville ha trengt en hovedsikring på 35 A, men takket være batteriet, som står klar til å gripe inn når behovet overstiger 25 A, kan man ha en hovedsikring på 25 A og dermed en lavere fast avgift for nettleieavtalen sin.

Noen sweetspots for oss som jobber med solenergi, er følgende sikringsnedgraderinger:
Hvis en eiendom har en effektbasert nettleieavtale, er det en direkte kostnad knyttet til den høyeste uttakstimen i løpet av måneden. Prisen er ca. 70–110 kr/kW. Hvis vi tar utgangspunkt i en eiendomseier som installerer Ferroamp Power Station Std 15 kWh/6 kW, og man klarer å holde effekttoppene nede med 6 kW hver måned i løpet av et år, sparer man ca. 600 kr/måned, noe som blir 7 200 kr per år.
Med digitaliseringen har nye muligheter og bruksområder åpnet seg for eiendomseiere med smarte energiløsninger. Nå kan man med smart styring leie ut kapasitet i batteriet sitt som netteieren kan styre. Flere batterier i samme område koordineres og styres samlet som ett lade- eller utladepunkt. Dette gjør at også mindre batterier kan delta i markeder som ellers bare har vært åpne for større aktører. Örebro Bostäder (ÖBO) har sammen med sin digitaliseringsgeneral Jonas Tannerstad koblet flere av eiendommene sine (med tilhørende batterisystemer) til Svenska Kraftnäts system, og får nå betalt for tjenestene de leverer til strømnettet. Eiendommene er ikke lenger bare passive belastningspunkter, men aktive noder i energisystemet! Les gjerne pressemeldingen fra ÖBO (LENKE).
Å lagre solstrømmen om dagen, slik at man kan spare den til senere på kvelden og bruke den selv, kan virke som en god løsning når man produserer solstrøm lokalt i bygningen. Problemet i dag er at forskjellen mellom strøm man kjøper og strøm man selger, ikke er så stor. Det gjør at gevinsten ved å lagre egen solstrøm er liten, og noen ganger er det til og med en dårlig forretning.
En annen mulighet er å styre batteriet slik at det lades når prisen er lav, og lades ut når prisen er høy. Dessverre er forskjellen mellom høy og lav pris svært liten. Vanligvis bare noen få titalls øre, hvis man er heldig. La oss si at forskjellen er hele 50 øre mellom høy og lav pris. Da kan man med et batteri på 10 kWh spare 5 kr per dag.
Batterier er dyre i dag, selv etter tilskuddet på maks. 50 000 kr som privatpersoner kan få. Det er fullt mulig å finne en lønnsom investering i dag, både for kommersielle og private eiere. Men det krever bestemte forutsetninger og en grundig analyse av hvordan man best kan få avkastning på batteriinvesteringen. Uansett om man velger å investere i et batteri i dag eller ikke, vet vi at batterier kommer til å spille en viktig rolle i framtidens energisystem. Prisene fortsetter å peke nedover, og utviklingen går stadig framover. I Tyskland selges mer enn hvert tredje solcelleanlegg med et batterisystem. Mye tyder på at den sterke utviklingen innen batterier vil fortsette i mange år framover!
Vi vet at det ikke alltid er enkelt å vite hvilket produkt eller hvilken løsning som passer best. Enten du har spørsmål om sortimentet vårt, trenger veiledning eller ønsker hjelp til å finne en løsning som passer akkurat dine behov, er vi her for deg. Med vår kunnskap og erfaring hjelper vi deg med å ta det riktige valget.


