

I dette innlegget går vi gjennom det grunnleggende om batterisystemer. Vi tar for oss noen vanlige batteribegreper og tekniske termer, men går også nærmere inn på forskjellene mellom de to store topologiene: AC-koblede batterier og DC-koblede batterier.
Et batteris kapasitet oppgis vanligvis i amperetimer (Ah). Hvis et batteri for eksempel har en kapasitet på 15 Ah, kan det lade ut 15 A i én time. For å konvertere amperetimer til wattimer må man vite hvilken spenning systemet har. Ved for eksempel 15 Ah og 12 V multipliserer man 15 med 12, noe som gir 180 Wh. Dette tilsvarer 0,18 kWh.
C-rate (eller C-rating) er et mål på hvor raskt man kan lade opp og lade ut batteriet. En C-rate på 1 betyr at man kan lade opp eller lade ut hele batterikapasiteten på 1 time. For eksempel har et batteri på 5 kWh som lades ut på 1 time, en C-rate på 1. Et batteri på 10 kWh som lades ut i løpet av 2 timer, har derimot en C-rate på 0,5. Som bloggen også skrev i innlegg 10 (LENKE), har C-raten en sentral funksjon når det gjelder å kunne kappe effekttopper!
På grunn av kjemiske prosesser i batteriet mister man kapasitet etter hvert som batteriet brukes. Batteriets helsetilstand angir hvor mye av den nominelle kapasiteten man hadde fra starten av, som deretter degraderes. For eksempel har et batteri med en kapasitet på 10 kWh ved SoH 100 % bare 8 kWh av kapasiteten igjen etter x antall år når SoH har nådd 80 %.
Batteriets ladetilstand (SoC) angis som state of charge, det vil si hvor mye ladning batteriet har i seg. 100 % indikerer et fulladet batteri, og 0 % et tomt batteri.
Utladingsdybde angir hvor stor del av batteriet som brukes. For at batteriet skal tåle flere sykluser, lader man det ikke helt opp og heller ikke helt ut. Jo mindre utladingsdybde, desto mindre slitasje på batteriet, men en mindre del av batteriet brukes.
Batteriets virkningsgrad angir hvor mye energi man lader inn i batteriet sammenlignet med hvor mye man får ut. Ulike batterikjemier har ulik virkningsgrad. Virkningsgraden er noe mange overser når de prosjekterer, fordi det alltid er tap i systemet. Disse må man ta hensyn til for å få et system som oppfører seg som ønsket.
Det er mange aspekter som påvirker hvor mange utladinger man får ut av et batterisystem. Dette avhenger av mange ytre faktorer, som hvor hardt batteriet lades opp og ut, temperaturen under drift med mer. En syklus defineres som én opplading og én utlading, eller mer presist som å gå gjennom en SoC og tilbake. For eksempel er et batteri som arbeider mellom SOC 20 % og SOC 80 %, gjennom én syklus hvis man lader det opp fra 20 % til 80 % og deretter lader det ut til 20 % igjen. Et enklere mål på hvor stor levetidskapasitet et batteri har, er å måle hvor mye energi som har passert gjennom batteriet. Dette måles med energigjennomstrømning (energy throughput).
DC-koblet Et DC-koblet batteri lades opp direkte av solstrømmen med likestrøm. Dette betyr at man ikke trenger å gjøre flere omforminger, siden batteriet skal ha likestrøm og solcellene allerede produserer likestrøm. Fordelen med et likestrømskoblet batteri er at det vanligvis bruker samme vekselretter til omforming av solstrømmen som til å lade batteriet. Det vil si at samme vekselretter utfører to oppgaver, både som batterilader og som vekselretter.
Eksempler på DC-koblede systemer som finnes på markedet er:
| Fronius | Ferroamp | SMA | Huawei | SolarEdge |
|---|---|---|---|---|
| Symo Hybrid | EnergyHub | Sunny Island | M0 & M1-seriene | StorEdge |
| Gen24 | EnergyHub XL | Sunny Tripower Storage 60 |
Et AC-koblet batterisystem har to vekselrettere, én som håndterer omformingen fra likestrøm til vekselstrøm for solcelleproduksjonen, og én som lader batteriet opp og lader det ut. I prinsippet kan dette systemet også brukes uten solceller; da lader man batteriet fra strømnettet. På grunn av de ekstra omformingene mellom likestrøm og vekselstrøm oppstår det tap. Noen ganger kan de ulike vekselretterne også være fra forskjellige produsenter. Det fører til ulike apper og portaler, noe som kan være irriterende for sluttbrukeren. Fordelen med at funksjonaliteten i vekselretterne er delt opp, er at et AC-koblet energilager er en god løsning hvis man ikke har kjøpt en vekselretter som er klargjort for batteri. Det gjør det mulig å komplettere alle systemer med batterier. Det blir kanskje ikke det mest effektive systemet, men det blir en fullgod løsning med tanke på forutsetningene som finnes!

Et hybridsystem er et system som både kan være tilkoblet strømnettet ved normal drift og holde eiendommen i gang i off-grid-modus (øydrift) ved strømbrudd. Det finnes relativt få vekselrettere på markedet som har denne funksjonen, først og fremst fordi det stiller høyere krav til vekselretteren (og resten av den elektriske installasjonen). De to viktigste funksjonene for hybridsystemer er om vekselretteren bare skal ha øydriftsfunksjonalitet, eller om den også skal ha UPS-funksjon. UPS står for uninterruptable power supply og er vanlig i kritiske applikasjoner som aldri må slås av (ikke engang ett sekund) under strømbrudd. For eksempel i serverhaller eller på sykehus. Ta gjerne en titt på innlegg 9 på Teknikbloggen, der vi går gjennom grunnlaget for hvordan solcelleanlegg som kan fungere i øydrift, ble behandlet.

Et off-grid-system er et system som er utformet for aldri å være koblet til strømnettet. Historisk sett har disse systemene vært mindre systemer i sommerhytter, campingvogner osv. Vanligvis såkalte 12-, 24- eller 48 V-systemer.

Hvis man trenger vekselstrøm i en offgrid-løsning, kan man enten bruke en kombinert laderegulator og vekselretter, eller koble en dedikert vekselretter (med ren sinusbølge) til batteriene sine. Ved større effektbehov kan flere vekselrettere kobles parallelt, og noen ganger også i kombinasjon med vindkraft eller dieselgeneratorer. Dette kalles mikronett og er et tema for et annet blogginnlegg.
Avhengig av bruksområde kan man velge riktig batteritype og riktig styring av batterisystemet. Ulike batterier kan lade opp og lade ut med ulik hastighet, noen har større kapasitet, og andre har spesielle syklingsegenskaper. Generelt kan man imidlertid se på ulike batteriapplikasjoner ut fra effekt- og energibehovet. Noen ganger kreves det mye effekt og lite energi, andre ganger mye av begge deler. Avhengig av bruksområdet settes et egnet system sammen for å dekke behovet.

Den mest «klassiske» bruken av et batteri er å lade det opp når man har et overskudd av solstrøm midt på dagen, og bruke den lagrede solstrømmen fra solen går ned, for eksempel til kveldens matlaging. Dette stiller vanligvis ingen enorme krav til batterisystemet, da det vanligvis arbeider ved ca. 0,3–0,5 C. Det vil si relativt langsom opplading og utlading sett i forhold til batterikapasiteten. For at man på svenske breddegrader skal kunne utnytte all solstrømmen som produseres på taket, kreves det stor batterikapasitet, både på grunn av de store solcelleanleggene som bygges, og fordi produksjonskurven og forbrukskurven for en eiendom ikke samsvarer gjennom døgnet eller årstidene.

Som bloggen beskrev i innlegg 10, kan et batteri brukes til å holde effektuttaket fra strømnettet nede. Dette innebærer at batteriet står i standby-modus til en terskelverdi nås, og da begynner batteriet å levere effekt på det nivået utover det strømnettet leverer. På den måten kan man holde nede størrelsen på sikringen og/eller effektuttaket (hvis man har effektabonnement). Denne bruken krever kraftigere lading og utlading, samt et batteri som reagerer raskt nok. Dette for at sikringen ikke skal løse ut før batteriet rekker å levere effekt. En sammenligning på hvordan dette fungerer, er om du sitter og kjører bil samtidig som du har på deg VR-briller og har et kamera rettet fremover. Hvis VR-brillene dine viser veien med for stor forsinkelse, vil du ved en skarp sving ikke rekke å reagere i tide og kjøre av veien. Akkurat på samme måte er det med et batteri som er for tregt: Effekten fra batteriet samsvarer ikke med behovet, og det tvinger frem for høy strøm fra strømnettet, noe som får hovedsikringen til å løse ut!

I dag har svenske netteiere ikke lov til å installere egne batterier (siden disse regnes som produksjonskapasitet). Det er imidlertid mulig å utsette eller unngå oppgraderinger av strømnettet ved hjelp av batterier. I stedet for å bygge ut strømnettet med en ny kabel når en strømkabel er overbelastet, kan et batteri levere den ekstra effekten som trengs. Dette kan gjøre det mulig å unngå nye kobberkabler til flere millioner kroner og heller installere batterier. Det kan både avhjelpe kapasitetsmangel raskere og i noen tilfeller være en betydelig mer kostnadseffektiv løsning. Særlig med tanke på prosjekteringskostnader og grunnarbeid som kreves ved bygging av nytt strømnett!

I flere tiår har en av de vanligste bruksområdene for batterier vært i nødstrømsanlegg eller som reservestrøm. Hvis strømnettet svikter (som bloggen skrev om i innlegg 9), kan et batterianlegg forsyne belastninger selv om det er strømbrudd. I noen tilfeller er dette en nødvendighet, for eksempel på et sykehus eller i mobilnett. Men det kan også være berettiget i andre tilfeller. En matbutikk ville for eksempel få ekstreme kostnader hvis strømmen var borte i mer enn 2–3 timer, fordi matvarene blir dårlige. Fabrikker mister ikke bare produktivitet, men får også enorme kostnader i form av inntektstap. For en vanlig privatperson kan et mindre hybridsystem sørge for at bekvemmelighetene i huset fungerer selv om en full storm herjer rett utenfor.

Over hele verden bygges det store batterianlegg som brukes til å stabilisere strømnettet. De bygges både som frittstående anlegg og i nærheten av sol- eller vindkraftparker. I tillegg til å fungere som styrbare enheter som kan lade opp og lade ut, leverer batterisystemene også tjenester til strømnettet, for eksempel spenningsregulering, frekvensregulering og andre tjenester. Dette er en ny type system i strømnettet, der man utnytter batteriets imponerende responsevne og reaksjonshastighet til å påvirke strømnettet i løpet av millisekunder.

De store batteriparkene i verden fungerer som støtdempere i strømnettet. Batterisystemene balanserer tilbud og etterspørsel på strømmarkedet. I Sverige har vi ennå ikke sett disse store batterisystemene, først og fremst på grunn av den store andelen vannkraft i det nordiske strømnettet vårt. I utlandet har derimot sol- og vindkraftparker i kombinasjon med batterilagringssystemer utkonkurrert fossil kraft som kull- og oljekraftverk.
Batterier har mange bruksområder! Med smart styring og tilkoblet teknologi som kunstig intelligens kombinert med fremtidens kommunikasjonsteknologi som 5G-nett kan man oppnå nye bruksområder og fordeler.
Når batterier brukes som et alternativ til tradisjonelle investeringer i infrastruktur, oppnår man andre fordeler enn når batterisystemet bare optimaliserer innenfor eiendommens grenser. Fremtidens batterisystem er tilkoblet, både for overvåking og for å kunne tilby tjenester til strømnettet.
I fremtiden vil vi se mer lokal energideling mellom eiendommer og smart styring av batterier. Fremtidens batteri kan tilby flere tjenester i samme system. Dette bidrar til ulike inntektsstrømmer for eieren og et enda mer kostnadseffektivt strømsystem for alle aktører på samfunnsnivå!
Vi vet at det ikke alltid er enkelt å vite hvilket produkt eller hvilken løsning som passer best. Uansett om du har spørsmål om sortimentet vårt, trenger veiledning eller ønsker hjelp med å finne en løsning som passer akkurat dine behov, er vi her for deg. Med vår kunnskap og erfaring hjelper vi deg med å ta det rette valget.


