

Solcellebransjen gjennomgår en rask utvikling, der energilagring blir stadig viktigere for å maksimere nytten av installerte solcelleanlegg. For installatører innebærer dette nye muligheter og nye tekniske utfordringer. I dette blogginnlegget går vi gjennom hvordan litiumionbatterier (med fokus på LFP-battericeller) produseres, de ulike celletypene, fordelene og ulempene deres, samt hvordan de brukes både i elbiler og stasjonære energilagre. Vi avslutter med en oversikt over Senergias batterisortiment og hvilken celleteknologi som brukes i hvert enkelt produkt.
Litiumjernfosfat (LFP) er en av de mest populære batterikjemiene innen litiumionbatterier, særlig for stasjonære energilagre, takket være sikkerheten og den lange levetiden. Produksjonen av en LFP-battericelle skjer i flere trinn:
Battericeller finnes i ulike formater, for eksempel prismatiske celler, sylindriske celler og poseceller, fordi ulike bruksområder og produkter har forskjellige krav til blant annet plass, formfaktor, ytelse og produksjonsprosess. Ved å tilby flere formater kan batteriprodusenter og produktutviklere optimalisere batteriets egenskaper ut fra det som er viktigst for akkurat deres bruksområde. Det handler om å skape fleksibilitet i design og funksjon, slik at batterier kan integreres best mulig i alt fra små elektroniske enheter til store energilagringssystemer og kjøretøy. Ulike formater gjør det dermed mulig å tilpasse batteriene bedre til tekniske, økonomiske og praktiske behov i ulike bransjer.
Nedenfor listes de tre ulike celletypene og de forskjellige fordelene og ulempene de har basert på den fysiske utformingen og formatet sitt

Ulike formfaktorer for battericeller, sylindriske, prismatiske og poseceller, spiller en avgjørende rolle for hvordan batteripakker konstrueres og fungerer i bilindustrien. Sylindriske celler, som lenge har vært standard i elbilsegmentet, er robuste og enkle å produsere, noe som muliggjør høy grad av automatisering. De stables ofte tett i moduler, noe som gir god mekanisk stabilitet, men kan innebære utfordringer med varmeavledning, særlig i større batteripakker der cellene ligger tett inntil hverandre. Prismatiske celler, med sitt rektangulære format, kan pakkes mer effektivt og utnytter plassen bedre i kjøretøyet. De har ofte innebygde kjølekanaler eller kjøleplater, noe som forbedrer de termiske egenskapene og gjør det enklere å håndtere både varme og kulde. Poseceller er fleksible i formen og kan tilpasses for å fylle ut uregelmessige rom i bilens chassis. De har lav vekt og høy energitetthet, men er mer utsatt for svelling og krever derfor nøye mekanisk innramming og kjøling. Valget av celletype påvirker altså ikke bare energitetthet og kostnad, men også hvor effektivt varme kan ledes bort, og hvordan batteriet fungerer ved ulike temperaturer – en kritisk faktor for både sikkerhet og levetid i elbiler.

Et batteri monteres ved at flere individuelle battericeller først settes sammen til en modul. Battericellene kan være sylindriske, prismatiske eller av posecelletype, og de kobles sammen både elektrisk og mekanisk i modulen. Flere moduler bygges deretter sammen til en batteripakke, som er den ferdige enheten som brukes i for eksempel elektriske kjøretøy eller energilagringssystemer. I en batteripakke inngår, i tillegg til battericeller og moduler, også komponenter som overvåkingssystem (BMS), kjølesystem og beskyttende kapslinger. Disse delene sørger for at batteriet fungerer sikkert og effektivt. Monteringen skjer trinnvis: battericeller → moduler → batteripakke, der hvert nivå bidrar til å bygge opp batteriets totale kapasitet og sikkerhet.

Poseceller har en fleksibel, flat emballasje av aluminiumsplastfilm. De er lette og kan tilpasses i størrelse, noe som gjør dem populære i bruksområder der det er begrenset med plass, for eksempel i elbiler og enkelte stasjonære systemer. Med poseceller får man generelt plass til flere celler per modul, noe som øker spenningen. I stasjonære systemer installeres posecellene i «rom», slik at de holder seg mekanisk stabile.
Sylindriske celler er de mest klassiske litiumioncellene, ofte i formatene 18650 eller 21700. De er robuste, enkle å produsere i store volumer og har god mekanisk stabilitet. De brukes ofte i elbiler og batteripakker der kjøling og moduloppbygging er viktig.
En prismatisk battericelle er en type litiumioncelle der de elektrokjemiske materialene er innkapslet i et hardt, rektangulært metallhus. Inne i cellen ligger anode, katode og separator i tynne lag som rulles eller stables oppå hverandre for å maksimere overflatearealet og dermed energitettheten. Når batteriet lades og utlades, beveger litiumioner seg mellom anoden og katoden gjennom elektrolytten, noe som genererer elektrisk strøm. Prismatiske celler er populære fordi formen gjør det enkelt å stable og pakke dem tett i moduler og batteripakker, noe som sparer plass og gir en stabil konstruksjon. De er ofte utstyrt med sikkerhetsventiler og beskyttelse mot overoppheting. Prismatiske celler brukes vanligvis i elektriske kjøretøy og stasjonære energilagringssystemer takket være den høye energitettheten og den fleksible utformingen.
Bilindustrien og transportsektoren er en viktig drivkraft i batterimarkedet som helhet, og de store volumene som produseres globalt, er beregnet på transportsektoren. Elektrifiseringen av transportsektoren driver fram flere ulike typer teknologi og teknisk utvikling. Blant annet har mange bilprodusenter satset på ulike typer battericeller, med forskjellige fordeler og ulemper som resultat.
| Celletype | Fordeler | Ulemper | Eksempler på elbilprodusenter |
|---|---|---|---|
| Posecelle |
|
|
|
| Sylindrisk |
|
|
|
| Prismatisk |
|
|
|
Tesla har brukt både sylindriske (18650, 21700) og prismatiske battericeller i modellene sine. Model S og X har tradisjonelt brukt sylindriske battericeller, men de nyere Model 3 og Y har også prismatiske battericeller i enkelte versjoner, særlig de med LFP-batterikjemi.
Porsche Taycan, Audi E-Tron, Volvo XC40 og nye Porsche Cayenne bruker poseceller, noe som gir høy ytelse og lav vekt, men stiller krav til nøye batteristyring og kjøling.
Stasjonære energilagre krever batterier med lang levetid, høy sikkerhet og stabil ytelse. LFP-battericeller dominerer derfor i dette segmentet. Nedenfor følger en tabell over noen av de vanligste batteriene Senergia selger, samt et utvalg av andre batterier på det svenske markedet. Listen inkluderer hvilken battericelletype de bruker:
| Produktnavn | Celletype | Batterikjemi | Kapasitet (kWh) | Ah | Cellekonfigurasjon | Celleprodusent |
|---|---|---|---|---|---|---|
| qapasity Arctic Series | Posecelle | LFP (semi solid state) | 5,42 | 53Ah | 32S1P | Qingtao |
| qapasity Max | Prismatisk | LFP | 5,22 | 102Ah | 16S1P | RJE |
| Dyness Tower | Posecelle | LFP | 3,55 | 37Ah | 30S1P | COSMX |
| Dyness Tower PRO | Posecelle | LFP | 3,68 | 40Ah | 30S1P | COSMX |
| Dyness Stack100 | Prismatisk | LFP | 5,12 | 100 | 16S1P | BYD |
| Dyness Stack100 PRO | Prismatisk | LFP | 5,12 | 100 | 16S1P | BYD |
| SAJ HS3 (BU3-5.0-TV2-Pro) | Prismatisk | LFP | 5,32 | 52 | 32S1P | EVE |
| Huawei Luna S0 | Prismatisk | LFP | 5,12 | 100 | 16S1P | CATL/BYD |
| Huawei Luna S1 | Prismatisk | LFP | 7,17 | 280 | 8S1P | EVE |
Som tabellen ovenfor viser, brukes både prismatiske celler og poseceller i stasjonære bruksområder på det nordiske solenergimarkedet. Som tidligere nevnt har de prismatiske cellene en kostnadsfordel fordi de inneholder flere amperetimer per celle og dermed er større rent fysisk. En måte å se det på er at man kan sammenligne større battericeller med 1,5-liters brusflasker og mindre poseceller med 0,5-liters flasker. Det vil si at selv om den totale mengden brus er den samme i begge kassene, trengs det ulikt antall flasker for å fylle dem opp.

Dette innebærer at siden hver battericelle i LFP-batterier har en nominell spenning på 3,2 V, vil spenningen variere avhengig av hvor mange celler (Coca-Cola-flasker) som inngår. Hvis vi tar Qapasity Arctic Series, inneholder den 32 poseceller (53 Ah), noe som gir en spenning på 3,2 × 32 = 102,4 V per batterimodul. Qapasity MAX inneholder 16 celler (102 Ah). Det gir en spenning på 16 × 3,2 = 51,2 V per batterimodul. Dette får konsekvenser for vekselretteren, som krever en viss startspenning på batteriinngangen. For eksempel krever en Solis S6 10 kW 120 V. Det betyr at det kreves minst 2 moduler fra Qapasity Arctic Series (10,84 kWh), og minst 3 moduler når man bruker Qapasity MAX (15,66 kWh). Systemenes minste størrelse avhenger altså av spenningen. Spenningen avhenger igjen av hvor mange battericeller som er installert i batterimodulen.
Det er ingen direkte ulempe ved å bruke den ene eller den andre celleteknologien. For eksempel har poseceller ingen innebygd mekanisk eller strukturell styrke, siden de er utformet som en pose. Når man bruker poseceller, kapsler man dem inn strukturelt i batterimodulen slik at cellen holdes på plass og ikke flytter på seg. På grunn av de ulike fysiske forutsetningene loddes poseceller og prismatiske celler sammen på forskjellige måter, og de prismatiske cellene har innebygde trykkventiler i tilfelle det skulle oppstå overtrykk i cellen.
For deg som solcelleinstallatør er det viktig å forstå forskjellene mellom ulike battericeller og hvordan disse påvirker installasjon, drift og levetid. LFP-celler tilbyr høy sikkerhet og lang levetid, og finnes i flere ulike celleformater – alle med sine unike fordeler og ulemper. Ved å velge riktig batteriløsning for riktig bruksområde kan du maksimere verdien for kundene dine og bidra til en mer bærekraftig energifremtid.
Vi vet at det ikke alltid er enkelt å vite hvilket produkt eller hvilken løsning som passer best. Enten du har spørsmål om sortimentet vårt, trenger veiledning eller ønsker hjelp med å finne en løsning som passer akkurat dine behov, er vi her for deg. Med kunnskapen og erfaringen vår hjelper vi deg med å ta det rette valget.


