

Batterier og batteristyring er på alles lepper. Mye er nytt for svært mange, og batteriene involverer deler av energimarkedet som tidligere har vært uutforsket for både solcelleinstallatører og privatpersoner. Det som muliggjør nye inntektsstrømmer for eierne av energilagre, er aggregatoren, som fyller en ny rolle i energilandskapet.
En aggregator er en aktør i energimarkedet som samler flere energiressurser i større enheter, som deretter kan tilby tjenester som kan selges i kraftmarkedet. Det kan være energiressurser som både kan øke og redusere effektuttaket sitt, eller energilagre. Aggregatoren kan ses på som en felles «forvalter» av energiressursene, som hjelper eierne med å maksimere avkastningen på investeringene sine. En aggregator er ofte et rent programvareselskap med algoritmer og programvare som analyserer, prognostiserer og automatisk leverer bud i kraftmarkedet. Dette innebærer store datamengder og svært sofistikerte dataløsninger for å løse oppgaven.
I Sverige finnes det flere aggregatorer som tilbyr litt ulike forretningsopplegg, kompensasjonsnivåer og kompatibilitet med ulike energilagringssystemer. Dette er et marked i rask endring. Det gjelder å holde seg oppdatert på hva som er kompatibelt med hva.

Strømsystemet må alltid være i balanse. Hvert øyeblikk må det produseres like mye elektrisitet som det forbrukes. Balansen kan opprettholdes ved å styre både produksjon og forbruk. Det er Svenska Kraftnät som har ansvaret for balansen i strømnettet, og de kjøper på sin side inn muligheten til å styre forbruket i strømmarkedet. Tidligere har bare større strømforbrukere kunnet delta i handelen med frekvenstjenester (for eksempel vannkraftverk). Mindre energiressurser har tidligere vært utestengt, men ved at en aktør samler flere energiressurser, dannes et virtuelt kraftverk av aggregerte fleksible energiressurser, som nå får delta. Disse kan for eksempel være batterier, elbilladere eller solceller som kan brukes i disse fleksibilitetsmarkedene. Ved hjelp av disse tjenestene og aktørene (kalt aggregatorer) kan både boligeiere og borettslag som eier en fleksibel energiressurs, få inntekter fra disse markedene.

Aggregatorens rolle kan best beskrives som en dirigent i elsystemet. For å oppnå den samlede kapasiteten fra mange små anlegg må lading og utlading synkroniseres med svært liten forsinkelse. Utfordringen for aggregatoren er at alle de aggregerte energiressursene må reagere i løpet av noen sekunder. Dette stiller krav til både maskinvare og programvare.

Frekvensen i strømnettet må alltid være 50Hz. Ved den minste ubalansen er systemet på vei mot kollaps, og systemet må alltid befinne seg mellom 49,9-50,1Hz. Man kan se på kraftsystemet som en lang tandemsykkel. Denne sykkelen må holde 50km/h uansett om det er nedoverbakke eller oppoverbakke. I tillegg kan en av herrene på sykkelen tråkke mindre (i vår sammenligning en måte å si at et kraftverk går på halv kapasitet). La oss illustrere det ved at mannen som sitter helt bakerst (han synes jo ikke hvis han sitter på lasset) plutselig reduserer hvor hardt han tråkker (reduserer kraftproduksjonen sin). Hastigheten synker for alle på sykkelen (akkurat slik frekvensen gjør i kraftsystemet). Dette kompenseres ved at de tre andre herrene tråkker hardere for å gjenopprette hastigheten til 50km/h, det vil si øker kraftproduksjonen sin. I den nye likevektstilstanden er hastigheten igjen 50km/h.

Frekvensen i Sverige, Norge, Finland og Øst-Danmark er i det samme såkalte synkrone nettet. Det innebærer at generatorer som er koblet direkte til strømnettet, roterer synkront og med samme frekvens. Frekvensen er dermed felles for hele systemet. Det vil si at uansett hvor du måler frekvensen, er den den samme i det synkrone nettet.

Ettersom både produksjon og forbruk varierer over tid, varierer også frekvensen. Dette kan ses i Figur 7, der frekvensen kan være både over og under 50 Hz. Det kan være overskudd eller underskudd i både produksjon og forbruk som forårsaker ubalansen.

Det finnes ulike markeder som systemoperatøren Svenska Kraftnät bruker, avhengig av omfang og hastighet. Det innebærer at ved for eksempel en hurtig stans av et kjernekraftverk må de raskeste energiressursene aktiveres på sekundbasis (FFR), mens energiressursen kan aktiveres i løpet av noen sekunder dersom det oppstår et større frekvensavvik (FCR-D)

I motsetning til frekvensutfordringene som gjelder hele kraftsystemet, finnes det også lokale problemer. Dette gjelder ofte storbyer eller storbyregioner der strømnettet er svært hardt belastet, og nye tilkoblinger av for eksempel industri eller boliger ikke tillates på grunn av kapasitetsmangel. Det er rett og slett ikke nok effekt tilgjengelig lokalt, og det oppstår flaskehalser.
Kraftsystemet er dimensjonert for en maksimal kapasitet, og jo flere laster (og produksjonsanlegg) som kobles til, desto nærmere kommer man strømnettets faktiske begrensning. Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er det svært dyrt å dimensjonere strømnettet for korte perioder med maksimal belastning. Det er betydelig billigere å utnytte eksisterende infrastruktur enn å oppgradere kapasiteten. Tenk på eksempelet under koronapandemien, da svensk helsevesen ble hardt presset fordi mange ble syke samtidig. Hvis alle hadde blitt syke samtidig, ville sykehusene trengt en mye større kapasitet for å ta seg av alle på én gang. Men ved å holde avstand og sprite hendene ble ikke alle syke samtidig. Det ville ha vært katastrofalt, men også svært dyrt å bygge ut og dimensjonere helsevesenet for en slik topp.
Akkurat som i strømnettverdenen er det betydelig bedre å spre strømforbruket utover alle døgnets timer. Ved å utnytte eksisterende strøminfrastruktur oppnår man den mest samfunnsøkonomiske løsningen

For å frigjøre kapasitet i strømnettet har det blitt startet flere lokale auksjoner, som for eksempel Stockholm Flex. Dette er et kapasitetsmarked der lokale netteiere kan kjøpe kapasitet fra produsenter eller forbrukere som kan være fleksible strømbrukere. For eksempel kan en fabrikk få kompensasjon ved å redusere effektuttaket sitt, og netteieren slipper å forsterke den delen av strømnettet som bare er overbelastet noen få timer i året. Dermed får fabrikken i dette tilfellet kompensasjon for ikke å bruke strøm, og netteieren slipper å betale for en nettforsterkning. En vinn-vinn-situasjon for begge parter.

Vi vet at det ikke alltid er enkelt å vite hvilket produkt eller hvilken løsning som passer best. Enten du har spørsmål om sortimentet vårt, trenger veiledning eller ønsker hjelp til å finne en løsning som passer akkurat dine behov, er vi her for deg. Med kunnskapen og erfaringen vår hjelper vi deg med å ta det rette valget.


