

Temperatur er en ofte undervurdert faktor når det gjelder ytelsen til stasjonære energilagre, særlig i nordisk klima. For å sikre at batteriene leverer som de skal, har det blitt vanlig å installere energilagre innendørs fremfor utendørs. Dette skyldes at battericeller i tradisjonelle energilagre yter best ved temperaturer mellom cirka 20 og 30 grader Celsius. Ved både høyere og lavere temperaturer reduseres batteriets evne til å lades og levere energi. I dette innlegget går vi i dybden på hvordan temperaturen påvirker batteriytelsen, og hvorfor nye teknologier – som halvfaststoffbasert LFP – kan gi bedre ytelse i krevende klima.
Batteriets temperaturytelse avgjøres i stor grad av den interne kjemien og konstruksjonen. I et tradisjonelt LFP-batteri (litiumjernfosfat) er elektrolytten flytende, noe som innebærer at den er følsom for temperaturendringer. Ved lave temperaturer blir elektrolytten mer tyktflytende, noe som svekker evnen til å transportere litiumioner mellom batteriets elektroder. Resultatet er dårligere ytelse både ved lading og utlading. Et hverdagslig eksempel er når mobiltelefonen går tom for strøm raskt i skibakken – kulden gjør at elektrolytten fungerer dårligere, og telefonen slår seg av. Når man så kommer inn i varmen, kommer batteriet seg igjen og fungerer på nytt. Den kjemiske prosessen kan gjenopptas.
Det samme prinsippet gjelder for stasjonære energilagre i nordisk klima. For å unngå ytelsestap installeres batterier ofte innendørs, men også da kan temperaturvariasjoner påvirke effektiviteten. Utviklingen av nye batteriteknologier har derfor fokusert på å forbedre temperaturbestandigheten og sikre høy ytelse også ved ekstreme temperaturer.
Det er lett å fokusere på kulde som den største utfordringen for batteriytelsen i nordisk klima, men varme kan være minst like problematisk – særlig på solfylte dager når batteriene brukes mest. Ved høye temperaturer svekkes batteriets evne til å levere og ta imot energi, og den kjemiske stabiliteten i cellene påvirkes negativt. Dette kan føre til raskere aldring, redusert kapasitet og i verste fall sikkerhetsrisikoer. Til tross for dette mangler mange batterisystemer avanserte kjølesystemer, noe som gjør dem sårbare ved varmeperioder. Det finnes imidlertid løsninger: Noen systemer er utstyrt med luftkjøling via vifter, mens andre bruker væskekjøling for å holde batterimodulene innenfor et optimalt temperaturområde. Det er særlig viktig å håndtere varme fordi den ofte sammenfaller med høy belastning – nettopp når solen skinner og batteriet forventes å levere mest. Derfor er det avgjørende å velge et energilager med riktig type kjølesystem for å sikre lang levetid og pålitelig ytelse også under varme forhold.
Halvfaststoffbaserte LFP-batterier representerer et stort fremskritt når det gjelder temperaturytelse. I motsetning til tradisjonelle LFP-batterier, der elektrolytten er helt flytende, har halvfaststoffteknologien en elektrolytt som snarere ligner en gel eller en porøs svamp med en lav andel flytende væske. Denne konstruksjonen gjør at batteriet kan levere energi effektivt selv ved lave temperaturer, fordi elektrolytten ikke blir like tyktflytende som i tradisjonelle batterier.
Det betyr at halvfaststoffbaserte LFP-batterier kan lades og utlades med høy ytelse over et bredere temperaturområde – både i kaldt og varmt klima. For brukere i Norden, der temperaturen kan variere kraftig, er dette en stor fordel. Teknologien gjør det mulig å installere energilagre utendørs eller i mindre oppvarmede rom uten å gå på kompromiss med ytelsen. I tillegg yter halvfaststoffteknologien bedre enn tradisjonelle LFP-batterier både under lading og utlading, noe som gir økt fleksibilitet og pålitelighet for energilagring året rundt.
Oppsummert gjør halvfaststoffteknologien batteriet mindre følsomt for temperatursvingninger og i stand til å levere høy ytelse selv når klimaet er utfordrende – en avgjørende egenskap for fremtidens energilagre under nordiske forhold.
Halvfaststoffteknologien har dermed en fordel sammenlignet med tradisjonelle litiumionbatterier med flytende elektrolytt, både i kaldt og varmt klima. En annen fordel er at halvfaststoffteknologien yter bedre både under opplading og utlading enn et tradisjonelt LFP-batteri.

I tillegg til et bredere temperaturområde må man også ta hensyn til at et batteri har fysiske begrensninger. Når et batteri lades opp, kan man få ut 1,0C fra batterimodulen fra 0–60 %, men når ladenivået i batteriet når 60 grader og over, reduseres kapasiteten fra 0,6 til 0,5 og til slutt 0,2 før batteriet er fulladet. Det er altså ikke mulig å opprettholde full lading fra 0–100 %. Man kan se nøyaktig det samme fenomenet i en elbil som hurtiglades. Fra tomt batteri og et stykke forbi halvfullt går det for fullt, men deretter synker ladehastigheten. Dette skyldes at batteriet blir kjemisk mettet, og at den indre motstanden øker (og dermed også de indre varmetapene). Av hensyn til både sikkerhet og ytelse bør man altså redusere ladeeffekten den siste tredjedelen (70–100 % SOC).

På samme måte kan man se trenden ved utlading, der det er mulig å opprettholde høy effekt (utladningsstrøm) ved høy SOC. Men når batteriet begynner å gå tomt for strøm (ca. rundt 20 % SOC), reduseres utladningseffekten.

En tydelig trend i temperaturgrafene er at et batteri leverer bedre ved både lave og høye temperaturer når man ikke maksimerer C-tallet. La oss ta et eksempel med en 10 kW Solis-vekselretter som har 50 A på batteriinngangen. Hvis vi har et qapasity Arctic Series-batteri med 4 batterimoduler (21,68 kWh), kan det levere 53 A (fordi battericellen er på 53 Ah). Vekselretteren kan ikke ta imot mer enn 10 kW. Dette betyr at vekselretteren vil trekke 10/21,68=0,46 (dvs. C-tall 0,46). Takket være at man relativt sett har mye batterikapasitet, men en forholdsvis mindre vekselretter, kan man holde C-tallet nede og dermed oppnå maksimal effekt fra vekselretteren på 10 kW, samtidig som man får svært god temperaturytelse.
Hvis man leser av diagrammet ved C=0,46, kan man lese av følgende punkter og temperaturdata:

La oss oppsummere eksempelet:
Høy batterikapasitet (kWh) til en «mindre» vekselretter anbefales hvis det skal tas ut høy effekt fra en batteristakk som plasseres utendørs.
bruk lavere C-tall, helst 0,5 eller lavere, for best mulig ytelse.
Halvfaststoffteknologi gir svært god ytelse i krevende temperaturmiljøer.
Qapasity Arctic Series er utviklet for nordisk klima og for å tåle ekstrem kulde. I hver batterimodul sitter det to varmeplater som aktiveres via batteriets Battery Management System (BMS). Disse gjør det mulig for hver batterimodul å kontrollere sin egen temperatur. På denne måten kan batteriet lades opp og lades ut med opprettholdt ytelse selv om omgivelsestemperaturen er svært lav. Batterimodulen kan derfor installeres utendørs og levere energi ved temperaturer ned til -25 grader celsius.
Det vil altså være like enkelt å bytte EMS-leverandør som det er å bytte leverandør av e-sim. Dette vil føre til økt konkurranse og drive den teknologiske utviklingen fremover, samtidig som forbrukernes interesser ivaretas, ettersom man raskt kan bytte spor når nye tjenester og teknologier kommer, og ikke blir sittende fast i lukkede løsninger med dyr maskinvare som man ikke kan bytte ut.

Oppsummert samvirker både celleteknologien (halvfaststoffbasert LFP) og den innebygde oppvarmingen for at batterimodulen alltid skal levere i henhold til de strenge kravene qapasity stiller til produktene våre. Produktet har gjennomgått grundige tester av både battericellene, BMS-enheten og batterimodulen, samt av hele systemet, for å forsikre oss om at vi kan holde det vi lover når det gjelder ytelse.
Vi vet at det ikke alltid er enkelt å vite hvilket produkt eller hvilken løsning som passer best. Uansett om du har spørsmål om sortimentet vårt, trenger veiledning eller ønsker hjelp til å finne en løsning som passer akkurat dine behov, er vi her for deg. Med kunnskapen og erfaringen vår hjelper vi deg med å ta det riktige valget.


