
Strømnettet er en forutsetning for elektrifiseringen. Det skal koble til ny solkraft, batterilagre, lading, industri og nye boliger, samtidig som forsyningssikkerheten skal opprettholdes. Dette vil kreve betydelige investeringer. Det relevante spørsmålet er derfor ikke om strømnettet får koste, men hvilke kostnader kundene med rimelighet skal bære, og hvilken avkastning på investert kapital som er rimelig for netteierne.
Strømnettvirksomhet er et naturlig monopol. Kunden kan ikke velge nettselskap og kan i praksis ikke avstå fra tjenesten. Derfor må reguleringen beskytte kunden uten å svekke investeringsviljen. Energimarknadsinspektionen (Ei) fastsetter inntektsrammer som skal dekke effektive kostnader, avskrivninger og en rimelig avkastning på kapitalen [1,2].
For kundene er det rimelig å spørre hvorfor nettleien øker når strømnettet i mange tilfeller oppleves som uendret. Ei:s gjennomgang av bransjen viser både stigende avgifter og en økonomisk sterk nettsektor. For husholdninger økte nettleien i gjennomsnitt betydelig mer enn konsumprisindeksen i perioden 2005–2026, samtidig som nettselskapenes lønnsomhet og finansielle styrke har vært høy [1].
Det betyr ikke at enhver høy fortjenestemargin er urimelig. Strømnett er kapitalintensive anlegg med lang levetid, og nettselskapene trenger økonomisk kapasitet til vedlikehold, kapasitetsøkninger og beredskap. Men når avgiftsøkninger, høye fortjenestemarginer og betydelige utbytter eller konsernbidrag sammenfaller, må regelverket kunne vise at kundenes penger brukes effektivt [1].
En inntektsramme er et tak, ikke en garanti for en bestemt innkreving av inntekter. At et nettselskap får ta inn en viss inntekt, betyr ikke at det alltid bør gjøre det.
Et bærekraftig utgangspunkt er enkelt: Kunden skal betale for et effektivt, robust og framtidssikret strømnett, ikke for ineffektivitet, overkompensasjon eller kapital som netteieren ikke har måttet risikere.
En velavveid inntektsramme bør derfor bestå av fire deler:
Nettselskapet skal kunne levere sikker drift og god kvalitet, men ineffektivitet skal ikke automatisk veltes over på kundene.
Investeringer skal tilbakebetales over eiendelenes økonomiske levetid.
Avkastningen skal være tilstrekkelig til å tiltrekke langsiktig kapital, men gjenspeile den faktiske risikoen i en regulert monopolvirksomhet.
Godtgjørelsen bør belønne kortere tilknytningstider, høy leveringskvalitet, frigjort kapasitet og smartere bruk av det eksisterende strømnettet.
Det viktige er at reguleringen belønner resultater, ikke bare omfanget av investeringene. Et dyrt nett er ikke automatisk et bedre nett.
Et sentralt spørsmål gjelder hvordan kapitalbasen i strømnettene verdsettes. Konkurrensverket har advart om at en verdsetting basert på gjenanskaffelsesverdier kan bidra til nettleie som blir høyere enn det de faktiske kostnadene tilsier. Hvis eldre anlegg verdsettes som om de skulle bygges nye i dag, kan økende byggekostnader drive opp den tillatte inntekten, selv om netteierens faktiske kapitalbehov ikke har økt i tilsvarende takt [3].
Samtidig må denne diskusjonen holdes fri for falske motsetninger. Sverige trenger større nettkapasitet. Men investeringsbehovet gjør ikke enhver metode for verdsetting eller avkastning rimelig. Reguleringen må kunne skille mellom investeringer som øker kapasiteten eller kvaliteten, og inntektsøkninger som først og fremst skyldes beregningsmodellen.
Ei vedtok inntektsrammer for perioden 2024–2027 på rundt 326 milliarder kroner i 2022-prisnivå. Det understreker hvor stor betydning metodevalgene har for husholdninger, bedrifter og kostnadene ved elektrifiseringen [2].
Et særlig viktig prinsipp gjelder tilknytningsavgifter. Når kunden har betalt for en tilknytning, bør regelverket forhindre at den samme kapitalen deretter gir løpende avkastning i strømnettets kapitalbase. Ellers oppstår det en risiko for dobbel kompensasjon: Kunden betaler først for tilknytningen og deretter avkastning på den samme investeringen gjennom nettleien.
Spørsmålet er tatt opp i diskusjonen om den framtidige reguleringen av strømnettet. Samtidig må endringer utformes slik at nettselskaper også framover har sterke insentiver til å tilknytte nye kunder raskt og effektivt [4]. Den riktige veien er derfor å skille tydelig mellom kompensasjon for de faktiske tilknytningskostnadene og avkastning på kapital som netteieren selv har anskaffet og tatt risiko for.
I et mer desentralisert kraftsystem er det ikke nok å bare bygge ut strømnettet. Solkraft, batterier, fleksibel strømbruk og lokale markedsløsninger kan i noen tilfeller frigjøre kapasitet raskere og billigere enn tradisjonell nettutbygging. Dette er ikke et argument mot nye ledninger, stasjoner og transformatorer. Det er et argument for at hver investering skal vurderes opp mot alternative måter å skape den samme nytten for kundene og kraftsystemet på.
Reguleringen av strømnettet bør derfor i større grad stille spørsmål som:
Samtalen i Energistrategipodden om regulering av strømnettet og nettselskapenes lønnsomhet viser at spørsmålet i bunn og grunn handler om tillit: tillit til at investeringene gjennomføres, tillit til at de er nødvendige, og tillit til at kundene ikke betaler mer enn nødvendig [4,5].
Ei arbeider med neste reguleringsperiode, 2028–2031, og har til hensikt å endre det grunnleggende prinsippet for hvordan kapitalbasen verdsettes. Den viktigste endringen er en overgang fra et kapasitetsbevarende til et formuesbevarende prinsipp [4,6].
I dagens modell verdsettes eksisterende nettanlegg hovedsakelig med gjenanskaffelsesverdier. Prinsippet er kapasitetsbevarende: Reguleringen tar utgangspunkt i hva det ville koste å erstatte en eksisterende kabel, stasjon eller transformator med et tilsvarende anlegg i dag. Verdien justeres opp med byggekostnadsindeksen. Når bygge- og anleggskostnadene stiger kraftig, kan altså kapitalbasen og den tillatte avkastningen øke, også for anlegg som allerede er bygget [4].
Den foreslåtte modellen bygger i stedet på anskaffelsesverdier og er formuesbevarende. Den tar i større grad sikte på å bevare verdien av kapitalen som faktisk er investert, fremfor å verdsette hele det eksisterende strømnettet fortløpende som om det skulle gjenoppbygges til dagens kostnad. Ei vurderer at dette prinsippet bedre gjenspeiler nettselskapenes faktiske kostnader [4].
| Spørsmål | Dagens prinsipp: kapasitetsbevaring |
Nytt prinsipp fra 2028: formuesbevaring |
|---|---|---|
| Verdsettingsgrunnlag | Gjenanskaffelsesverdi: hva det koster å bygge et tilsvarende anlegg i dag | Anskaffelsesverdi: utgangspunkt i investert kapital |
| Indeksfølsomhet | Høy følsomhet for bygge- og anleggsindeksen | Mindre direkte følsomhet for byggekostnadsindeksen; KPI blir mer relevant for kostnadsutviklingen |
| Økonomisk logikk | Sikrer muligheten til å gjenanskaffe samme fysiske kapasitet | Sikrer verdien av kapitalen som faktisk er investert |
| Risiko i den nåværende debatten | Oppskriving av eldre anlegg kan øke kapitalbasen og inntektsrammen | Demper den framtidige oppskrivingen av den eksisterende kapitalbasen |
For netteierne innebærer endringen først og fremst at den automatiske verdiøkningen i den eksisterende kapitalbasen begrenses. Høye byggekostnadsindekser vil ikke slå gjennom i inntektsrammen for eksisterende nett på samme måte som før. Dermed blir den framtidige inntektsutviklingen mindre avhengig av prisen for å bygge et helt nytt nett i dag, og i større grad knyttet til selskapenes faktiske investeringer, kostnader og kapitalbinding [4].
Det er viktig å skille mellom en lavere utviklingstakt og en umiddelbar reduksjon. Ei har beskrevet at den inngående kapitalbasen i 2028 skal tilsvare den utgående kapitalbasen i 2027. Endringen er altså ikke ment å nedskrive kapitalbasen mekanisk over natten. For netteierne betyr det at overgangen i seg selv ikke innebærer et plutselig bortfall av inntekter, men at inntektsrammer og nettleie på sikt ventes å bli lavere enn de ellers ville ha blitt med den gamle metoden [4].
Netteierne må derfor i større grad vise at nye investeringer gir konkret nytte for kundene og kraftsystemet: ny kapasitet, raskere tilknytninger, høyere leveringskvalitet eller økt robusthet. For selskaper med store og eldre eiendelsbaser vil den økonomiske effekten sannsynligvis først og fremst være at inntektsveksten som skyldes verdianslag, bremses. For selskaper som gjennomfører velbegrunnede nyinvesteringer, består muligheten for kostnadsdekning og rimelig avkastning på ny, effektiv kapital.
Det gamle prinsippet svarer i praksis på spørsmålet: Hva koster det å beholde samme fysiske nettkapasitet dersom strømnettet måtte bygges om i dag? Det nye prinsippet tar i stedet utgangspunkt i spørsmålet: Hvilken kapital har nettselskapet faktisk investert, og hvilken kompensasjon kreves for å bevare den økonomiske verdien?
Forskjellen er særlig betydningsfull når byggeindeksen avviker kraftig fra den generelle kostnadsutviklingen. I en kapasitetsbevarende modell kan prisøkninger på nyanlegg få stor innvirkning på allerede eksisterende eiendeler. I en formuesbevarende modell blir sammenhengen mellom faktisk kapitalinnsats, avskrivning og tillatt avkastning tydeligere.
Eis representanter understreker samtidig at endringen først og fremst er en kritikk av metoden – ikke en påstand om at nettselskapene har handlet ulovlig. Selskapene har fulgt regelverket som har vært gjeldende. Formålet med reformen er å skape en mer treffsikker regulering fremover [4].
Nettselskapene skal kunne tjene penger. Uten langsiktige og stabile vilkår blir investeringene som elektrifiseringen krever, vanskelige å gjennomføre. Men avkastningen skal være betaling for reell kapitalbinding, reell risiko og faktisk nytte for kundene – ikke følge av en modell som overvurderer gamle eiendeler eller erstatter den samme kapitalen to ganger.
Strømnettet kan koste det som kreves for å være robust, effektivt og klart for framtiden. Men hver krone må kunne begrunnes. Slik kombinerer vi investeringskraft med rimelige avgifter og bygger tillit til energiomstillingen.
Vi vet at det ikke alltid er enkelt å vite hvilket produkt eller hvilken løsning som passer best. Enten du har spørsmål om sortimentet vårt, trenger veiledning eller ønsker hjelp til å finne en løsning som passer akkurat dine behov, er vi her for deg. Med kunnskapen og erfaringen vår hjelper vi deg med å ta det rette valget.


