1. Start
  2. /
  3. Kunnskapsbase
  4. /
  5. Hvor mye får strømnettet koste, og hvor mye får netteierne tjene?

Innledning

Strømnettet er en forutsetning for elektrifiseringen. Det skal koble til ny solkraft, batterilagre, lading, industri og nye boliger, samtidig som forsyningssikkerheten skal opprettholdes. Dette vil kreve betydelige investeringer. Det relevante spørsmålet er derfor ikke om strømnettet får koste, men hvilke kostnader kundene med rimelighet skal bære, og hvilken avkastning på investert kapital som er rimelig for netteierne.

Strømnettvirksomhet er et naturlig monopol. Kunden kan ikke velge nettselskap og kan i praksis ikke avstå fra tjenesten. Derfor må reguleringen beskytte kunden uten å svekke investeringsviljen. Energimarknadsinspektionen (Ei) fastsetter inntektsrammer som skal dekke effektive kostnader, avskrivninger og en rimelig avkastning på kapitalen [1,2].

Avgiftene må kunne forklares

For kundene er det rimelig å spørre hvorfor nettleien øker når strømnettet i mange tilfeller oppleves som uendret. Ei:s gjennomgang av bransjen viser både stigende avgifter og en økonomisk sterk nettsektor. For husholdninger økte nettleien i gjennomsnitt betydelig mer enn konsumprisindeksen i perioden 2005–2026, samtidig som nettselskapenes lønnsomhet og finansielle styrke har vært høy [1].

Det betyr ikke at enhver høy fortjenestemargin er urimelig. Strømnett er kapitalintensive anlegg med lang levetid, og nettselskapene trenger økonomisk kapasitet til vedlikehold, kapasitetsøkninger og beredskap. Men når avgiftsøkninger, høye fortjenestemarginer og betydelige utbytter eller konsernbidrag sammenfaller, må regelverket kunne vise at kundenes penger brukes effektivt [1].

En inntektsramme er et tak, ikke en garanti for en bestemt innkreving av inntekter. At et nettselskap får ta inn en viss inntekt, betyr ikke at det alltid bør gjøre det.

Et strømnett får koste det et effektivt strømnett koster

Et bærekraftig utgangspunkt er enkelt: Kunden skal betale for et effektivt, robust og framtidssikret strømnett, ikke for ineffektivitet, overkompensasjon eller kapital som netteieren ikke har måttet risikere.

En velavveid inntektsramme bør derfor bestå av fire deler:

Effektive drifts- og vedlikeholdskostnader.

Nettselskapet skal kunne levere sikker drift og god kvalitet, men ineffektivitet skal ikke automatisk veltes over på kundene.

Avskrivninger på nødvendige eiendeler.

Investeringer skal tilbakebetales over eiendelenes økonomiske levetid.

Risikojustert avkastning på kapital.

Avkastningen skal være tilstrekkelig til å tiltrekke langsiktig kapital, men gjenspeile den faktiske risikoen i en regulert monopolvirksomhet.

Insentiver for kundeverdi.

Godtgjørelsen bør belønne kortere tilknytningstider, høy leveringskvalitet, frigjort kapasitet og smartere bruk av det eksisterende strømnettet.

Det viktige er at reguleringen belønner resultater, ikke bare omfanget av investeringene. Et dyrt nett er ikke automatisk et bedre nett.

Kapitalbasen er avgjørende for nettleien

Et sentralt spørsmål gjelder hvordan kapitalbasen i strømnettene verdsettes. Konkurrensverket har advart om at en verdsetting basert på gjenanskaffelsesverdier kan bidra til nettleie som blir høyere enn det de faktiske kostnadene tilsier. Hvis eldre anlegg verdsettes som om de skulle bygges nye i dag, kan økende byggekostnader drive opp den tillatte inntekten, selv om netteierens faktiske kapitalbehov ikke har økt i tilsvarende takt [3].

Samtidig må denne diskusjonen holdes fri for falske motsetninger. Sverige trenger større nettkapasitet. Men investeringsbehovet gjør ikke enhver metode for verdsetting eller avkastning rimelig. Reguleringen må kunne skille mellom investeringer som øker kapasiteten eller kvaliteten, og inntektsøkninger som først og fremst skyldes beregningsmodellen.

Ei vedtok inntektsrammer for perioden 2024–2027 på rundt 326 milliarder kroner i 2022-prisnivå. Det understreker hvor stor betydning metodevalgene har for husholdninger, bedrifter og kostnadene ved elektrifiseringen [2].

Avkastningen skal følge kapital som netteieren faktisk har finansiert

Et særlig viktig prinsipp gjelder tilknytningsavgifter. Når kunden har betalt for en tilknytning, bør regelverket forhindre at den samme kapitalen deretter gir løpende avkastning i strømnettets kapitalbase. Ellers oppstår det en risiko for dobbel kompensasjon: Kunden betaler først for tilknytningen og deretter avkastning på den samme investeringen gjennom nettleien.

Spørsmålet er tatt opp i diskusjonen om den framtidige reguleringen av strømnettet. Samtidig må endringer utformes slik at nettselskaper også framover har sterke insentiver til å tilknytte nye kunder raskt og effektivt [4]. Den riktige veien er derfor å skille tydelig mellom kompensasjon for de faktiske tilknytningskostnadene og avkastning på kapital som netteieren selv har anskaffet og tatt risiko for.

Invester smartere – ikke bare mer

I et mer desentralisert kraftsystem er det ikke nok å bare bygge ut strømnettet. Solkraft, batterier, fleksibel strømbruk og lokale markedsløsninger kan i noen tilfeller frigjøre kapasitet raskere og billigere enn tradisjonell nettutbygging. Dette er ikke et argument mot nye ledninger, stasjoner og transformatorer. Det er et argument for at hver investering skal vurderes opp mot alternative måter å skape den samme nytten for kundene og kraftsystemet på.

Reguleringen av strømnettet bør derfor i større grad stille spørsmål som:

Skaper investeringen faktisk kapasitet, høyere leveringskvalitet eller kortere tilknytningstid?

Har nettselskapet analysert fleksibilitet, lagring og andre alternativer?

Er kostnaden effektiv sammenlignet med lignende investeringer?

Kan kunden se sammenhengen mellom høyere avgift og forbedret tjeneste?

Samtalen i Energistrategipodden om regulering av strømnettet og nettselskapenes lønnsomhet viser at spørsmålet i bunn og grunn handler om tillit: tillit til at investeringene gjennomføres, tillit til at de er nødvendige, og tillit til at kundene ikke betaler mer enn nødvendig [4,5].

Hva bør gjelde fra 2028?

Ei arbeider med neste reguleringsperiode, 2028–2031, og har til hensikt å endre det grunnleggende prinsippet for hvordan kapitalbasen verdsettes. Den viktigste endringen er en overgang fra et kapasitetsbevarende til et formuesbevarende prinsipp [4,6].

Fra kapasitetsbevarende til formuesbevarende

I dagens modell verdsettes eksisterende nettanlegg hovedsakelig med gjenanskaffelsesverdier. Prinsippet er kapasitetsbevarende: Reguleringen tar utgangspunkt i hva det ville koste å erstatte en eksisterende kabel, stasjon eller transformator med et tilsvarende anlegg i dag. Verdien justeres opp med byggekostnadsindeksen. Når bygge- og anleggskostnadene stiger kraftig, kan altså kapitalbasen og den tillatte avkastningen øke, også for anlegg som allerede er bygget [4].

Den foreslåtte modellen bygger i stedet på anskaffelsesverdier og er formuesbevarende. Den tar i større grad sikte på å bevare verdien av kapitalen som faktisk er investert, fremfor å verdsette hele det eksisterende strømnettet fortløpende som om det skulle gjenoppbygges til dagens kostnad. Ei vurderer at dette prinsippet bedre gjenspeiler nettselskapenes faktiske kostnader [4].

Spørsmål Dagens prinsipp:
kapasitetsbevaring
Nytt prinsipp fra 2028:
formuesbevaring
Verdsettingsgrunnlag Gjenanskaffelsesverdi: hva det koster å bygge et tilsvarende anlegg i dag Anskaffelsesverdi: utgangspunkt i investert kapital
Indeksfølsomhet Høy følsomhet for bygge- og anleggsindeksen Mindre direkte følsomhet for byggekostnadsindeksen; KPI blir mer relevant for kostnadsutviklingen
Økonomisk logikk Sikrer muligheten til å gjenanskaffe samme fysiske kapasitet Sikrer verdien av kapitalen som faktisk er investert
Risiko i den nåværende debatten Oppskriving av eldre anlegg kan øke kapitalbasen og inntektsrammen Demper den framtidige oppskrivingen av den eksisterende kapitalbasen

Hva endringen innebærer for netteierne

For netteierne innebærer endringen først og fremst at den automatiske verdiøkningen i den eksisterende kapitalbasen begrenses. Høye byggekostnadsindekser vil ikke slå gjennom i inntektsrammen for eksisterende nett på samme måte som før. Dermed blir den framtidige inntektsutviklingen mindre avhengig av prisen for å bygge et helt nytt nett i dag, og i større grad knyttet til selskapenes faktiske investeringer, kostnader og kapitalbinding [4].

Det er viktig å skille mellom en lavere utviklingstakt og en umiddelbar reduksjon. Ei har beskrevet at den inngående kapitalbasen i 2028 skal tilsvare den utgående kapitalbasen i 2027. Endringen er altså ikke ment å nedskrive kapitalbasen mekanisk over natten. For netteierne betyr det at overgangen i seg selv ikke innebærer et plutselig bortfall av inntekter, men at inntektsrammer og nettleie på sikt ventes å bli lavere enn de ellers ville ha blitt med den gamle metoden [4].

Netteierne må derfor i større grad vise at nye investeringer gir konkret nytte for kundene og kraftsystemet: ny kapasitet, raskere tilknytninger, høyere leveringskvalitet eller økt robusthet. For selskaper med store og eldre eiendelsbaser vil den økonomiske effekten sannsynligvis først og fremst være at inntektsveksten som skyldes verdianslag, bremses. For selskaper som gjennomfører velbegrunnede nyinvesteringer, består muligheten for kostnadsdekning og rimelig avkastning på ny, effektiv kapital.

Den prinsipielle forskjellen

Det gamle prinsippet svarer i praksis på spørsmålet: Hva koster det å beholde samme fysiske nettkapasitet dersom strømnettet måtte bygges om i dag? Det nye prinsippet tar i stedet utgangspunkt i spørsmålet: Hvilken kapital har nettselskapet faktisk investert, og hvilken kompensasjon kreves for å bevare den økonomiske verdien?

Forskjellen er særlig betydningsfull når byggeindeksen avviker kraftig fra den generelle kostnadsutviklingen. I en kapasitetsbevarende modell kan prisøkninger på nyanlegg få stor innvirkning på allerede eksisterende eiendeler. I en formuesbevarende modell blir sammenhengen mellom faktisk kapitalinnsats, avskrivning og tillatt avkastning tydeligere.

Eis representanter understreker samtidig at endringen først og fremst er en kritikk av metoden – ikke en påstand om at nettselskapene har handlet ulovlig. Selskapene har fulgt regelverket som har vært gjeldende. Formålet med reformen er å skape en mer treffsikker regulering fremover [4].

Konklusjon

Nettselskapene skal kunne tjene penger. Uten langsiktige og stabile vilkår blir investeringene som elektrifiseringen krever, vanskelige å gjennomføre. Men avkastningen skal være betaling for reell kapitalbinding, reell risiko og faktisk nytte for kundene – ikke følge av en modell som overvurderer gamle eiendeler eller erstatter den samme kapitalen to ganger.

Strømnettet kan koste det som kreves for å være robust, effektivt og klart for framtiden. Men hver krone må kunne begrunnes. Slik kombinerer vi investeringskraft med rimelige avgifter og bygger tillit til energiomstillingen.

Referanser

[1] Energimarknadsinspektionen. Overskudd, investeringer og konsernbidrag – så lønnsomme er nettselskapene. 2026.

[2] Energimarknadsinspektionen. Nå har Ei vedtatt nettselskapenes inntektsrammer for perioden 2024–2027. 2024.

[3] TT. Klar risiko for urimelig høy nettleie. Tidningen Näringslivet. 2026.

[4] Sigholm. Energistrategipodden episode 362: ESP fokuserer på utredningen om virkninger av reguleringen av nettleie med Daniel Waluszewski, Energimarknadsinspektionen. 2026.

[5] Energistrategipodden. Episode 367: Almedalen 2026 – livepodkast. SoundCloud. 2026.

[6] Energimarknadsinspektionen. Ei jobber videre med reguleringen av strømnettet – dette skjer akkurat nå. 2026.

Trenger du hjelp til å finne det rette?

Vi vet at det ikke alltid er enkelt å vite hvilket produkt eller hvilken løsning som passer best. Enten du har spørsmål om sortimentet vårt, trenger veiledning eller ønsker hjelp til å finne en løsning som passer akkurat dine behov, er vi her for deg. Med kunnskapen og erfaringen vår hjelper vi deg med å ta det rette valget.

Relaterte innlegg

Teknikkblogg

Øydrift i praksis

Hva trengs for å få øydriften til å fungere og jordingsanlegget til å være korrekt utført og testet.
Senergia Play
Video

Hvordan lager man et jordingsanlegg, og hvordan ordner man øydrift – med Richard Nyberg

I dette avsnittet besøker vi Blidö i Stockholms skjærgård. I denne installasjonen skal Huaweis nye MAP0-vekselretterserie installeres sammen med Huawei Smart Guard (3-fas). I tillegg er det premiere på Longis nye Himo X6 Ultra Black-serie, som glir inn...
Teknikkblogg

Energimåler, en smart strømmåler

En energimåler er en ekstern måler som kobles til inverteren. Med en energimåler kan man visualisere høyoppløselige data både i appen og via en portal, og man får også mulighet til å styre inverteren. Vanligvis kobler man til en energimåler fra samme pr...

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler

Informasjonskapsler («cookies») består av små tekstfiler. Tekstfilene inneholder data som lagres på enheten din. For å kunne plassere enkelte typer informasjonskapsler trenger vi ditt samtykke. Vi i Senergia AB, organisasjonsnummer 556969-6023, bruker disse typene informasjonskapsler. Hvis du vil lese mer om hvilke informasjonskapsler vi bruker og lagringstiden, klikk her for å gå til vår personvernerklæring for informasjonskapsler.

Gen cookie notice-inställningar

Nødvendige cookies

Check to consent to the use of Nødvendige cookies
Nødvendige informasjonskapsler er informasjonskapsler som må plasseres for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Grunnleggende funksjoner er for eksempel informasjonskapsler som er nødvendige for at du skal bruke menyer og navigere på nettstedet.

Statistikk-informasjonskapsler

Check to consent to the use of Statistikk-informasjonskapsler
For å vite hvordan du samhandler med nettsiden plasserer vi informasjonskapsler for å samle inn statistikk. Disse informasjonskapslene anonymiserer personopplysninger.

Informasjonskapsler for annonsemåling

Check to consent to the use of Informasjonskapsler for annonsemåling
For å kunne gi en bedre service og opplevelse plasserer vi informasjonskapsler for å skreddersy markedsføring for deg. Et annet formål med denne utplasseringen er å markedsføre produkter eller tjenester til deg, gi skreddersydde tilbud eller markedsføre og gi anbefalinger om nye konsepter basert på det du har kjøpt hos oss tidligere.

Ad measurement user cookies

Check to consent to the use of Ad measurement user cookies
In order to show relevant ads we place cookies to tailor ads for you

Personalized ads cookies

Check to consent to the use of Personalized ads cookies
To show relevant and personal ads we place cookies to provide unique offers that are tailored to your user data