

I 2024 publiserte Senergias Teknikblogg et innlegg: Villabatterier: En lönsam investering för framtiden. Mange som har fulgt debatten, vet at godtgjørelsen for de såkalte systemtjenestene fra Svenska Kraftnät har falt fra de svært høye nivåene i 2022 og 2023 til betydelig lavere nivåer i 2024.
I dette blogginnlegget skal vi gå i dybden på godtgjørelser, lønnsomhet og hvordan tilbakebetalingstiden ser ut for et energilager i 2025. La oss begynne med å analysere systemtjenestene, som kanskje var den viktigste inntektskilden for batterieiere fram til midten av 2024.

Det er viktig å nevne at godtgjørelsen i april 2024 var ekstremt høy og trakk opp tallene for hele året. Det vi også vet nå, etter at bildet nedenfor ble publisert, er at godtgjørelsene holdt seg lave i andre halvdel av 2024, og at markedet for systemtjenester fortsetter å bli mettet ettersom mange hundre MW energilager ventes å settes i drift i løpet av de nærmeste månedene. Dette innebærer at batterieiere (og investorer) nå ser etter flere inntektsmuligheter for investeringene sine, og at man ønsker å muliggjøre inntekter fra flere kilder for å gjøre seg mer uavhengig av individuelle systemtjenester.
Dette kan du lese om både hos Checkwatt (LÄNK) og Flower (LÄNK)

Prisene på litiumionbatterier fortsetter å synke. Dette skyldes først og fremst transportsektoren, der elektrifiseringen av både personbiler og lastebiler krever store volumer battericeller. Det er dessuten overkapasitet i Asia, spesielt i Kina, der produsentene lager flere battericeller enn verden forbruker. Dette får verdensmarkedsprisen på både battericeller og batteripakker (som består av celler) til å synke. Enkel tilgang og etterspørsel.

I grafen over ser man den langsiktige prognosen for batteripriser som særlig transportbransjen og bilindustrien forventet. Det man ser nå med data fra 2024, er at det har gått betydelig raskere, og at prisen er på rekordlave nivåer. Fremskritt i produksjonsprosesser, stordriftsfordeler og optimalisert celleteknologi muliggjør prisfallet.

Et batteri kan utføre mange forskjellige tjenester og oppgaver. Tradisjonelt må man velge om man skal koble batteriet til et eksternt energioptimaliseringssystem (engelsk: EMS – energy managment system), eller om man bruker vekselretterens innebygde system til å styre batteriet. Mange vekselretterprodusenter (for eksempel Solis, SAJ og Huawei) har i dag tilkoblinger til den nordiske kraftbørsen Nordpool. Dette gjør det mulig å styre batteriet slik at det kjøper strøm når prisen er lav, og selger når den er høy. Dette innebærer imidlertid ofte (les: nesten alltid) at man ikke kan bruke vekselretterens interne programvare og maskinvare til å levere systemtjenester. Da kreves separat maskinvare. For eksempel en Flower Hub, Enequi Core eller en Qlink fra Qurrent. Dette muliggjør optimalisering utenfor eiendommen, og dermed kan systemet delta i Svenska kraftnäts markeder for systemtjenester.

Flere produsenter, for eksempel Huawei, har lansert sin egen AI-styring for smarthjemmet og integrerer både smart styring av solceller og batteri, samt elbilladere, varmepumper osv. Dette gjøres ved å integrere avanserte prognoser for solinnstråling, vær, forbruksmønstre osv.

Ulike EMS-leverandører leverer ulike typer tjenester til ulike formål. Grovt forenklet kan aggregatorene levere systemtjenester, mens den interne styringen fra for eksempel SAJ eller Huawei kan være intern, men likevel intelligent, med tilkobling til Nord Pool. Det finnes unntak, som Enequi, som kombinerer både systemtjenester og egenforbruk samt spotprisoptimalisering. Det er viktig å forstå at når en slik tjeneste får finne den best mulige lønnsomheten for batteriet, vil ulike alternativer veies opp mot hverandre, og det mest lønnsomme velges. Det er imidlertid viktig å påpeke at når batteriet har vunnet et bud i markedet for systemtjenester, kan det ikke utføre andre tjenester. Det kan snarere kombinere flere tjenester i løpet av samme driftsdøgn.

Den samlede lønnsomheten for et solcelleanlegg med energilager og smarthusstyring kan deles inn i tre deler: inntekter fra energilageret, inntekter fra solenergisystemet og inntekter fra smarthusstyringen.
Inntektene fra energilageret kan teoretisk komme både fra intern optimalisering, egenforbruk, spotprisarbitrasje og effekttoppreduksjon, samt fra systemtjenester. Som nevnt tidligere er det viktig å forstå om det valgte EMS-systemet kan håndtere begge disse eller bare én. Solcelleanleggets direkte lønnsomhet kommer fra redusert behov for å kjøpe strøm. Verdien av dette er både strømprisen (spotprisen) og verdien av å slippe å betale nettleie, merverdiavgift og skatt. Egenforbrukt strøm utgjør vanligvis ca. 30–40 % av den totale produksjonen. For eksempel vil et solcelleanlegg på 15 kWp produsere ca. 15 000 kWh (med direkte sørvendt plassering). Da vil ca. 5 000 kWh være egenforbruk, og 10 000 kWh vil bli eksportert.
For smarthusstyringen avhenger dette selvsagt av hvor mange (og hvilke) styrbare laster som finnes i hjemmet. Disse lastene kan for eksempel være elbil eller varmesystemet (varmepumpe). Men også enkelte gulvvarmeanlegg, boblebad osv. er store laster som til en viss grad kan styres. Styringen av disse lastene innebærer at forbruket kan flyttes til timer da man enten har overskudd av solstrøm (midt på dagen) eller når strømprisen er lav (vanligvis mellom kl. 00 og 05). Ved å kunne planlegge disse og unngå å bruke de største forbrukerne i timene når spotprisen er høy, kan man spare mange tusen kroner. Svært omtrentlig kan man regne med at man kanskje kan flytte 50 % av forbruket sitt og unngå å bruke strøm i de dyreste timene. I stedet bruker man strømmen noen timer senere, når strømprisen er lavere. La oss anta at vi da kan redusere spotprisen i gjennomsnitt med 50 %, for eksempel fra 1 kr/kWh til 0,5 kr/kWh.

Obs. Beregningen er basert på anslåtte verdier, og historiske verdier kan ikke ses på som en garanti for fremtidige inntekter.
Et solcelleanlegg med 15kWp solcellepaneler og en 10kW Solis-vekselretter, et 17kWh/10kW DynESS-batteri og en Enequi Core som EMS. Huset antas å forbruke 20 000kWh/år, og anlegget forventes å produsere 15 000kWh i året. Anlegget antas ikke å delta i markedet for systemtjenester.
Batteriet på 17kWh antas å kunne brukes i gjennomsnitt 10kWh i løpet av 200 dager i året. Dette antas å være de «solrike dagene» da batteriet til en viss grad kan lades med solstrøm. Verdien av lagret solstrøm settes til 1kr/kWh.
Beregning: 10kWh x 200 x 1kr/kWh = 2000kr
Batteriet antas å kutte 3kW i alle årets måneder. Med en effektkostnad på 80kr/kW ifølge Ellevios prisliste reduseres nettleien, slik at den årlige besparelsen blir nesten 3000kr.
Beregning: 80kr/kW/måned x 12måneder=2880k.
Eget forbruk antas å være 1/3 av årsproduksjonen på 15 000kWh, dvs. 5 000kWh. Verdien av eget forbruk settes til 1kr/kWh
Beregning: 5000kr x 1kr/kWh = 5 000kr
Solstrømmen som selges, antas å utgjøre 2/3 av årsproduksjonen på 15 000kWh, dvs. 10 000kWh. Solgt solstrøm antas å selges til en gjennomsnittlig spotpris på 0,2kr/kWh.
Beregning: 10 000kWh x 0,2kr/kWh = 2 000kr
Av husets totale forbruk på 20 000 antas importen (dvs. kjøpt strøm) å utgjøre det totale forbruket (20 000kWh) minus eget forbruk fra solcellene (5 000kWh) og 2000kWh fra batteriets økte egenforbruk. Dette innebærer at huset totalt må kjøpe 13 000kWh utenfra. Hvis vi antar at 50% av disse kWh-ene kan flyttes til billigere timer, og at vi dermed lykkes med å redusere spotprisen med i gjennomsnitt 50%, dvs. fra 1kr/kWh til 0,5kr/kWh.
Beregning: 13 000kWh x 0,5 x 0,5kr/kWh = 3 250kr
| Batteri | Solenergi | Smarthus | Totalsum | |||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Systemtjenester | Økt egenforbruk | Kutte effekttopper | Egenforbruk | Solstrøm solgt | Smart styring av laster | |
| 0 kr | 2 000 kr | 2 000 kr | 5 000 kr | 2 000 kr | 3 250 kr | 14 250 kr |
Hvis vi antar at et solcelleanlegg på 15 kWp og et Dyness-batteri på 17 kWh ville kostet 160 000 kr etter fradrag for grønn teknologi, ville tilbakebetalingstiden med de ovenfor estimerte inntektene vært 11 år.
Hvis man hadde hatt systemtjenester og en aggregator som kan inkludere både intern optimalisering og ekstern optimalisering i eiendommen (for eksempel Enequi), ville resonneringen rundt systemtjenester vært som følger:
Her antas en godtgjørelse på 30 kr/kW/måned hele året. Til sammenligning betaler Flower i dag 90 kr/kW/måned i Q1 2025. Dette skal altså være en konservativ antakelse. Her tar vi utgangspunkt i at aggregatoren kan bruke batteriet til FCR-D (opp), FCR-D (ned) og FCR-N. For å tydeliggjøre dette bruker vi Flowers oppførte godtgjørelse som referanse, men antar en mye lavere verdi for 2025.
Beregning: 30 kr/kW/mnd x 10 kW x 12 mnd = 3600 kr
Det som er viktig å tenke på når man kombinerer systemtjenester og annen optimalisering med energilager, er at de påvirker hverandre. Hvis aggregatorens bud er blitt akseptert kl. 13.00, må batteriet være på ca. 50 % SOC kl. 13.00 for å kunne delta i systemtjenestene. Det innebærer at batteristyringen timen (eventuelt også timene) før må tilpasses. Dette gjør at man for eksempel ikke kan utnytte muligheten til å lagre solenergi timen før, fordi batteriet risikerer å bli «for» fullt.
For å validere beregningene i dette blogginnlegget opprettes det en kalkyle i Enequis batterikalkulator. Innstillingene og inndataene som vist på bildet, gir der en estimert årlig godtgjørelse på 21 364 kr. I eksempelet vårt ovenfor ville dette tilsvare en tilbakebetalingstid på ca. 7,5 år.

Batterier er fortsatt i startfasen i 2025, og energilagre vil være en viktig brikke i fremtidens kraftsystem. Ikke bare i Sverige, men også i resten av verden. Et viktig aspekt å belyse med lønnsomhetsberegninger og analyser som dette blogginnlegget er at hvis det er noe som er sikkert, så er det at fremtiden vil overraske. Mulighetene med energilagre er mange. I dag mangler både insentiver, lovkrav og retningslinjer for at batteriene som installeres, skal kunne brukes på best mulig måte. Senergia har tidligere publisert diskusjoner om nettutfordringen (LENKE)
Et eksempel på dette er lokal fleksibilitet, som bygger på at lokale netteiere kjøper kapasitet fra lokale energilagre i stedet for å oppgradere nettkapasiteten. Ifølge en studie på EU-nivå kan fleksibilitet redusere investeringsbehovet i lokale og regionale strømnett med 27–80 prosent. Med de enorme investeringene som vil kreves i kraftsystemet for å dekke den forventede doblingen av strømforbruket, kan dette spare mange milliarder kroner. Disse inntektsstrømmene fra såkalt lokal fleksibilitet er i dag en uutnyttet mulighet for batterieiere til å få ekstra inntekter.

Lokal fleksibilitet kan implementeres gjennom fleksibilitetsmarkeder, der aktører kan kjøpe og selge fleksibilitetstjenester. Dette gjør det mulig for både produsenter og forbrukere å bidra til stabiliteten i strømnettet ved å justere strømforbruket eller produksjonen sin
Lokal fleksibilitet kan bidra med:
Ved å kombinere lokal fleksibilitet med energilagre kan distribusjonsnettet effektivt håndtere kapasitetsmangel og forbedre den samlede effektiviteten. Dette muliggjør en mer bærekraftig og kostnadseffektiv elektrifisering. For eiere av energilagre som deltar i fleksibilitetsmarkeder, kan dette bidra til økt lønnsomhet.
Som alltid når man spekulerer om framtiden, er det lurt å være konservativ. Et solcelleanlegg er et system som skal være installert i mange tiår. Systemene forventes å vare i 30 år, og i mange tilfeller er det gode muligheter for lengre levetid. Særlig innen energilagring har det kommet mange nye funn, EMS-leverandører, styringsmuligheter, IT-systemer osv., som alle bidrar til innovasjon. Noen ganger går innovasjonen så raskt at man knapt rekker å blunke. I tillegg endres regelverk, lover og støtteordninger.
Det vi kan være sikre på, er at behovet for fornybar energi vil bestå, og at elektrifiseringen bare så vidt har startet. Mulighetene for eiendomseiere som bruker lokalt produsert solenergi og energilagringssystemer, som muliggjør både inntektsstrømmer og nye tekniske muligheter, gjør eiendommene mer motstandsdyktige mot økte energikostnader og gir dem nye egenskaper (for eksempel ved å kunne støtte kraftsystemet, kutte effekttopper, muliggjøre øydrift ved strømbrudd osv.).
En tydelig trend vi ser, er at egenbrukt solstrøm vil være den billigste kilden til elektrisitet, og at en høy andel egenbruk gjør at man som eier av et solcelleanlegg både sikrer seg mot dårlig betaling for solstrøm man selger, og øker egenbruken. To fluer i én smekk. I tillegg kan man lykkes med å ha ulike inntektsstrømmer fra systemet sitt, både ved å unngå kostnader og ved å skape inntekter fra for eksempel systemtjenester eller lokal fleksibilitet.
En siste ting å ta med seg er at når man vurderer lønnsomhet, må man se på både inntekter og kostnader. Med de betydelig lavere prisene på energilager kan man i år, anno 2025, få tak i kostnadseffektive energilager med høy kapasitet som bidrar til svært god lønnsomhet.
Vi vet at det ikke alltid er enkelt å vite hvilket produkt eller hvilken løsning som passer best. Enten du har spørsmål om sortimentet vårt, trenger veiledning eller vil ha hjelp til å finne en løsning som passer akkurat dine behov, er vi her for deg. Med vår kunnskap og erfaring hjelper vi deg med å ta det riktige valget.


